OCD - tvangslidelse

OCD står for Obsessive-Compulsive Disorder og er en angstlidelse.

Å ha OCD er å være plaget av tilbakevendende tanker, bilder, eller impulser som dukker opp mot ens ønske. Tankene har ulikt innhold, men er ofte ubehagelige, for eksempel «tenk om jeg kommer til å skade barnet mitt», «hva om jeg plutselig kommer til å miste kontrollen og gjøre vold». Mange har også tvangshandlinger, som kan være ritualer man gjør for å redusere ubehaget fra tankene, eller som må gjøres for at ikke angsten skal bli overveldende. Når tanker eller handlinger bli til hinder for hverdagslig fungering, betegnes det som en tvangslidelse.

Omlag én til to prosent av befolkningen er beregnet å ha OCD.

Eksponeringsbehandling skal være det første man prøver ved OCD. Det betyr å oppsøke det som utløser ubehag, tvangstanker og -handlinger, og så avstå fra å utføre dem. Behandlingen er krevende, fordi man må holde ut mye angst og ubehag i begynnelsen, men etter hvert vil angsten avta. OCD-teamet i Bergen har utviklet et firedagers behandlingsopplegg, som alle helseforetak skal tilby. Her trener man på å bli oppmerksom på når fristelsen til å møte ubehaget med ritualer og handlinger melder seg, og man får veiledning og hjelp til å bryte med lidelsen. De fleste som gjennomfører behandlingen blir friske, selv om det kan ta lenger tid og kreve flere runder.

Kilde: OCD-teamet i Helse Bergen og «OCD – tvangslidelse», en podkast fra Rådet for psykisk helse.