Mange har hørt at angst ikke er farlig. Plagsomt ja, men ikke farlig. Man kan vurdere angst - eller andre psykiske plager - på en skala av farlighet på samme måte som skrubbsår og brukne ben. Vondt men ikke livstruende. Er det helt sant? «Hvis du har fått deler av livet ditt ødelagt av angst og traumer, så opplever man angst nettopp som farlig,» sier forfatter Maria Kjos Fonn, i et intervju med bladet Psykisk helse. Hun snakker av erfaring, noe som ofte er nyttig i samtaler om helse. Direktoratet for e-helse sier om panikkangst at «uansett hvor alarmerende følelsen er, er det viktig å vite at ingenting farlig vil skje med deg». Fonns tilnærming gir oss en helt annen forståelse.
En annen forfatter som snakker av erfaring er Kristine Næss. Hun snakker ikke om angst, men om ensomhet. Hun tror ikke sosiale medier og en skjermbasert hverdag er ensomhetsskapende i seg selv, men hun tror det forsterker den sterke individualismen som preger samfunnet. Den kan føre til mer ensomhet og en sterkere følelse av å ikke strekke til, mener hun.
Krav om å skulle strekke til begynner tidlig. Allerede i barnehagen er det krav om målbar læring, og vi har fått språkbarnehager, realfagsbarnehager og idrettsbarnehager, forteller professor Solveig Østrem til bladet Psykisk helse. Det springende punktet her er kanskje ikke bare erfaringen, men evnen til å se ting i sammenheng. Det er tilsynelatende ikke farlig å sitte alene dag etter dag og se på tv eller surfe på nettet. Det er kanskje ikke så farlig å ha høye ambisjoner, å sende barnet i spesialbarnehage og jobbe lange dager og netter på jobb eller skole i årevis heller. Men til sammen blir skjermvirkelighet, individualisme, prestasjonskrav og ensomhet til psykiske plager som nettopp blir farlig for helsen.
Åpenhet om psykiske plager har kanskje gjort angst og vinterdepresjon til samtaleemne flere steder, både på trykk og i sosiale sammenhenger. Det øker pussig nok faren for å bagatellisere plagene. Man kan ikke se panikkangst på linje med forkjølelse, selv om den går over etter en stund, ikke alle psykiske plager har en parallell i somatikken. Effektiv forebygging er også helt ulik. Her kan myndighetene, det vil si departementer og direktorater, faktisk trå litt hardere til enn å nøkternt anbefale deg å ta kontakt med fastlegen når angsten eller depresjonen plager deg så mye at du ikke klarer hverdagen.
Det er fullt mulig å redusere antall presentasjoner, målinger og vurderinger i skolen, å gjøre barnehagen og aktivitetsskolen gratis, å holde biblioteker og ungdomsklubber åpne, legge kultur- og idrettsaktiviteter inn i skoletiden, og ikke minst gjøre psykisk helsehjelp enklere tilgjengelig for alle. Det er hverken plagsomt eller farlig.
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse og Cathrine Th. Paulsen, redaktør i Psykisk helse.
Denne teksten er publisert som innlegg i flere aviser, her i Røyken og Hurums Avis, 2.10.18.
