Ny forskning og doktorgrad: «Selvmord og rusbruklidelse»
24. oktober forsvarte Martin Øverlien Myhre sin avhandling «Bruk av helsetjenester og kliniske kjennetegn hos personer med rusbruklidelser som døde ved selvmord: en nasjonal kasusserie», ved Universitetet i Oslo. I avhandlingen presenteres funn som viser en sammenheng mellom psykisk lidelse og selvmord etter utskrivelse
Rusbruklidelser er en velkjent risikofaktor for selvmord. Likevel har vi begrenset kunnskap som kan veilede forebyggingsstrategier innen tjenestene.
Målet med denne avhandlingen var å beskrive de kliniske kjennetegnene og tjenestebruksmønstrene til pasienter med rusbruklidelser (SUD) som døde ved selvmord innen ett år etter kontakt med rus- eller psykiske helsetjenester.
Materialet stammer fra «Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling» . I artikkel I og II ble det brukt en nasjonal registerkobling som omfattet alle personer som døde ved selvmord eller med usikker dødsårsak ifølge Dødsårsaksregisteret, og som var registrert med kontakt i rus- eller psykiske helsetjenester i Norsk pasientregister (NPR). I artikkel III ble det i tillegg brukt nasjonalt representative data fra et klinisk spørreskjema utfylt av klinikere som hadde direkte kontakt med pasientene under deres siste behandlingskontakt før dødsfallet; disse dataene ble koblet med registerdataene nevnt ovenfor. Studiene inkluderte alle pasienter i Kartleggingssystemet som var registrert med en rusdiagnose i NPR det siste året før selvmordet.
I studien som rapporteres i artikkel I, undersøkte vi kontaktforløp i tjenestene det siste året, og identifiserte korte kontaktforløp som de mest utbredte. I artikkel II analyserte vi sammenhengen mellom antall uker fra siste kontakt til selvmord og komorbide psykiske lidelser. Vi fant at pasienter med samtidig psykose, bipolar lidelse eller personlighetsforstyrrelse døde færre uker etter sin siste kontakt med tjenestene. I artikkel III rapporterte vi forekomsten av tidligere selvskading og undersøkte faktorer knyttet til en slik historie. En historikk med selvskading var til stede hos 53 % av pasientene som senere døde ved selvmord, og en slik historikk var assosiert med selvmordstanker ved siste kontakt, personlighetsforstyrrelse, voldelig atferd og mer enn to innleggelser det siste året.
Funnene er viktige fordi de bidrar med kunnskap som kan brukes til å utvikle selvmordsforebyggende strategier i en viktig risikogruppe. God behandling som er bedre tilpasset vanlige kjennetegn og risikofaktorer ved pasientene eller helsetjenestekontakten kan bidra til å redde liv og bedre pasientsikkerheten.
Forebygging av tidlig drop-out fra behandling og tiltak som kan gjøre det lettere for pasienter å re-etablere behandlingskontakt hvis de har droppet ut er eksempler på slike strategier som trolig vil ha forebyggende effekt. Det samme er å tilby individualisert, integrert og tverrfaglig behandling og sørge for oppfølging inne 72 timer etter utskrivelse.
Disputasen ble gjennomført med 1. opponent professor Navneet Kapur, University of Manchester og 2. opponent professor Johan Håkon Bjørngaard, NTNU. Førsteamanuensis Ingrid Havnes, UiO var 3. opponent og leder av kommiteen.
Gratulerer til Martin for fabelaktig gjennomført disputas – Vi i Rådet for psykisk helse er stolte over å ha fått bidra gjennom deltakelse i kompetansegruppen i disse årene.
Finansiert av Stiftelsen Dam
Publiserte forskningsartikler