Close Menu

– Jeg ville kickstarte prosessen med å få flerkulturell ungdom til å ta utdanning som psykolog, sier Usman Chaudhry. På Instagram har psykologen lagt ut en video der han oppfordrer ungdom mellom 13 og 18 år til å ta kontakt, gjerne sammen med sine foreldre. 

Chaudhry vil gjerne spre budskapet om at yrket er anerkjent og etter hans mening et viktig tilskudd til de såkalte ali-yrkene: advokat, lege og ingeniør, som står høyt i kurs blant innvandrerforeldre. 

– Det er nok en vei å gå før psykolog får sin bokstav, erkjenner Chaudhry. Mange i minoritetsmiljøene vet lite om psykologer og hva de gjør. 

Bare hvite kvinner?

Stovner-senteret i Oslo er som en metropol i det flerkulturelle Norge. Her lever folk med bakgrunn fra alle verdenshjørner, og her arbeider Usman Chaudhry på kontoret for Rask psykisk helsehjelp. Behovet for terapi-tilbud i området er stort. Chaudhry er aktiv på Instagram, og ofte å se i media, som en sjelden psykolog med bakgrunn fra Pakistan. 

– Psykologer ble for noen år siden beskrevet som «hvite kvinner med perleøredobber», sier Chaudhry og smiler. 

Han har gitt seg selv en oppgave: Å øke kunnskap om psykisk helse blant flerkulturelle, men også i fagmiljøene på Blindern. 

Samfunnsoppdraget

– Videoen på Instagram er et direkte resultat av at Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo prøver å rekruttere studenter med flerkulturell bakgrunn, sier Chaudhry, som er med i en arbeidsgruppe for økt mangfold.

Professor Vibeke Moe er leder av prosjektgruppa og utdanningsleder ved instituttet. Hun sier til Psykisk helse at de er opptatt av å oppfylle samfunnsoppdraget gjennom profesjonsstudiet:

– Å levere gode helsetjenester til alle brukergrupper. Vi vil tiltrekke oss gode studenter med variasjon av kjønn og bakgrunn. For å nå ut til ungdom med minoritets­bakgrunn, drar vi på skolebesøk der vi blant annet forklarer hva psykologer er. 

Glemt gruppe

Chaudhry mener samfunnet går glipp av viktig kunnskap og erfaring når psykologer med mangfoldkompetanse er mangelvare. 

– Faren er at man glemmer en stor gruppe, i et forebyggende folkehelseperspektiv. 

– Har videoen hatt noen effekt ennå?

– Jeg har ikke satt opp møter i aldersgruppen 13–18 ennå. Men jeg har blitt kontaktet av voksne og opplever at folk er engasjerte og nysgjerrige på studiet og yrket. 

– Hvordan fant du selv fram til studiet?

– I min storfamilie er det mange problemstillinger omkring psykisk uhelse. Jeg har sett manglende for­ståelse for det i familien og i miljøet. Jeg har selv også en historie med angst og depresjon og tenkte veldig mye på hva som skulle være min plass i samfunnet. Psykologi tikket av på alle boksene: meningsfylt, godt betalt og høy anseelse. Valget ble godt tatt imot i familien, selv om faren min sa: «Kan du ikke like godt bli lege med de karakterene?», sier Chaudhry med et smil.

Han er også involvert i et lokalt Stovner-prosjekt for å nå ut med informasjon om hva som skjer i terapirommet. 

– Det gjelder å møte minoriteter på deres egne premisser. Rapporten om prosjektet viser at det er en økning på henvendelser til Rask psykisk helsehjelp her, på 166 prosent, så det har hatt en effekt.

Chaudhry tenker at kunnskap om psykologi kan ha stor betydning i mange innvandrerfamilier. 

– Vår foreldregenerasjon oppdro oss etter beste evne, men hadde ingen til å veilede dem. I urdu sier man ofte «barn oppdrar seg selv», altså «det går seg til». Det mangler kunnskap om det å forstå hverandre, og om personlighet. Å vite at fedre kan være en kjærlig figur som bør være mer til stede. At ikke fysisk avstraffelse eller skremselstaktikk er bra.

«Kall meg pakkis»

– Jeg har hørt eldre norskpakistanere si: «Jeg kunne ønske vi visste dette før». Det sier noe om sårbar­heten mange opplever, sier Usman Chaudhry. Selv kommer han i disse tider ut med en diktbok, der han deler episoder fra livet sitt.

Boka Kall meg pakkis, jeg vet du vil rommer opp- og nedturer, og forteller om en ung mann på leting etter sin egen identitet, som en «third culture kid».

– Jeg ville skrive dikt om oss vanlige, kjedelige folk. Flerkulturelle blir ofte framstilt som gangstere, eller ytterpunkter, i litteraturen. En rød tråd i boka er søkelyset på psykisk helse. Ungdomslivet, kjærligheten, utbrenthet. Vi kan alle slite, og utvikle psykisk uhelse. Og det er helt ok å føle tristhet og frustrasjon. •

×
Kjære leser!
Kjære leser, vi er stolte over å kunne tilby denne artikkelen gratis og tilgjengelig for alle. Magasinet Psykisk Helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon som leverer kvalitetssikret innhold med mål om å fremme åpenhet og øke kunnskapen om psykiske lidelser, forebygging og behandling.
Din støtte er avgjørende for at vi kan fortsette å dele verdifulle artikler med alle. Bidra med for eksempel 50 kroner via Vipps til 12137, og hjelp oss med å spre kunnskap og forbedre den psykiske helsen for alle. Takk for ditt bidrag!
Med vennlig hilsen Redaksjonen i Magasinet Psykisk Helse