– Vi trenger et gutteløft

På bilder ser bryteren fra Kristandsund ut til å være en arketyp av maskulinitet. En kropp som tåler store mengder vold på brytermatta. Belønning for all treningen og julingen, er blant annet et europamesterskap. Felix Baldauf higer fortsatt etter suksess som atlet.

– Men nå setter jeg arbeidet med mental helse like høyt, sier han på telefon hjemme fra kjøkkenet, der han lager seg mat etter dagens treningsøkt.

Konkurranse og varme

For ett år siden startet han Instagram-kontoen og prosjektet Bror – Menns mentale helse sammen med vennen Even Ranheim Karpuz. Her deles menns historier om vanskeligheter i livet, og inspirasjon til å gjøre endringer i den stereotypiske mannlige væremåten.

Med en master i likestilling og mangfold er Karpuz den med mest faglig forankring og den som fikk ideen til å skrive bok om tematikken. Mens Felix Baldauf er historieforteller og frontfigur for Bror, med sin status som bryter og en av hovedkarakterene i NRKs dokumentarserie «Hodet i klemme». Her følger kameraet en gjeng brytere i opp- og nedturer. Plastring av blødninger, sting, blomkålører og løse tenner er hverdagskost. Miljøet er tøft og konkurranseorientert, men det skinner likevel gjennom et varmt kameratskap mellom utøverne. Serien vant Gullruten både i 2022 og 2023.

– Det har ikke alltid vært sånn. Det er blitt en åpenhet og trygghet med gutta i ryggen. Vi føler oss mye sterkere med det når vi er ute og jager mesterskap, sier Baldauf som vil satse mot OL i 2028. Han tenker at når en barsk type som han tør å vise svakhet, da kan også andre menn våge å være sårbare.

– Vi jobber for å normalisere åpenheten og utfordre stereotypien om at menn bare skal klare å bære alt på skuldrene sine.

Frykter svakhet

Baldauf tror ikke menn i dag opplever fordømmelse om de forteller om psykiske vansker. Likevel er det skummelt å gå bak fasaden, tror han.

–  Det er en dørstokkmil der, en frykt for å bli sett på som svak og mislykket. Den største stopperen er giftig maskulinitet. Særlig unge gutter får dårlige rollemodeller, som influenseren Andrew Tate.

– Hvorfor tror du slike fenomener er oppstått?

– Jeg har en teori om at han treffer gutter på noe som er veldig sårt. Hvis man sliter, så skylder man på andre, i stedet for å gå i seg selv. For eksempel på kvinner, noe som er forkastelig.

– Hva tenker du at gutter som går etter slike rollemodeller mangler?

– Mestring, å lykkes og få en klapp på skulderen. Å klare å bytte det sykkeldekket. Alt er blitt konkurransedrevet og individualistisk. Uten mulighet til å mestre, eller bruke talentet sitt, uten aksept fra deg selv og andre, er det lett å havne i feil spor.

– Hvordan kan man hjelpe?

– Det er utrolig viktig at ting iverksettes i skolen.
Gutter må prioriteres. Rus er for eksempel tilsyne­latende medisin mot smerten innvendig. Mye handler om ressurser, at vi ikke har et system. Vi trenger et forebyggende gutteløft. På lang sikt er det også målet til Bror: Å få jobbe med dette på fulltid, reise rundt på skoler og utvikle digitale kurs som kan gå inn i skolesystemet. Å virkelig gjøre en forskjell.

Nære bånd

Tidligere hadde Felix Baldauf og Even Karpuz en litt overfladisk kompisrelasjon.  På en klassisk fjelltur med guttegjengen, reiste Felix seg ved bålet og tok ordet. Han fortalte om depresjon, alkoholproblemer, om vold og et ustabilt hjem i oppveksten. Noen av kameratene gråt, andre ble stille, noen fleipet. Etterpå begynte også andre å fortelle sine såre historier. De unge mennene knyttet nærere bånd, ikke minst Even og Felix.

Begge er dypt bekymret over at unge menn dominerer statistikk over selvmord, vold og fengsel. I boka skriver de om mange menns hang til å framstå som vellykket, og det å knytte identiteten sin bare til prestasjoner.

– For noen blir jobben eller idretten den du er. Det er farlig, for du kan alltid miste dette. Jeg har selv følt at jeg har mistet identiteten min, fordi jeg mislyktes i idretten. Selv om alle setter pris på deg, kan det være et press innvendig om at du ikke er bra nok.

– Ved å bli den beste bryteren i verden, ville jeg få oppmerksomhet og jeg ville følt meg elsket med god samvittighet. Jeg ble avhengig av å lykkes. Hvis ikke, var jeg mislykka. Jeg skjønte ikke noe av dette før jeg gikk til psykolog, og startet prosjektet Bror. Nå vet jeg at selv om jeg feiler, kan jeg fortsatt ha et fint liv, sier Baldauf.

– Nøkkelen er kjærlighet og trygghet i seg selv. Det holder jeg på å lære meg.

Farsfiguren

– Hvor viktig er far som rollemodell?

– Det er avgjørende. Jeg har opplevd å ha en far som ikke har vært der, og det har preget meg veldig. Du ser etter en som kan fylle den rollen. Jeg trenger selv å kunne hanskes med mine utfordringer, ellers blir også jeg en dårlig rollemodell.

– Du skriver i boka at du har kontakt med din egen far i dag av samvittighetsgrunner?

– Jeg vil ta vare på ham. Selv om relasjonen vår var hans ansvar. Det er som nestekjærlighet. Hvis jeg kan stille opp for mange andre personer, så kan jeg stille opp for han også. Men det har vært en vanskelig situasjon for meg. Det tar tid å lege sår.

Et sårt tap

Også moren har hatt store utfordringer, men hun har alltid vært der for sønnen og støttet ham.

Baldauf betegner boka Bror som en blanding av fag, historiefortelling og refleksjon.

– Det er en mental verktøykasse spisset mot menn. Kvinner er flinkere til å ta vare på seg selv enn vi.

Boka er dypt personlig på flere måter. Selv om prosjektet allerede var igangsatt, fikk det en langt alvorligere klangbunn da Baldaufs nære fetter tok sitt eget liv.

– Den smerten familien min og jeg satt med, vil jeg ikke at andre skal oppleve. Hvis jeg bare kan hjelpe én annen person, så har jeg oppnådd det jeg ønsker. Vi har alle et ansvar, sier bryteren og ildsjelen.

Han forteller at da han hørte om selvmordet, ringte han sine nærmeste kompiser.

– Tidligere ville jeg bare latt det være og båret
smerten inni meg. Jeg vet han ville vært stolt over boka, og at han ville trengt den. •