Close Menu

Personer med psykiske helseplager er i større grad utsatt for sykdommer i munnhulen enn andre. For mange følger sykdomsperioder av nedsatt evne til egenomsorg. Mange tar medisinene som gir munntørrhet og øker sjansen for tannsykdom. Med alvorlig sykdom følger også tap av arbeidsevne – det går hardt utover økonomien. Derfor var også mennesker med alvorlig psykiske lidelser gitt rettigheter i tannhelseloven.

Tannhelsetjenesteloven gir personer med psykiske helseplager rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten dersom vedkommende er innlagt i institusjon eller har vedtak om helsetjenester i hjemmet i minimum tre måneder. Helsetjenester som tilbys utenfor pasientens hjem, omfattes ikke av denne loven.

Men nå har utviklinga løpt fra loven. De psykiske helsetjenestene er organisert på en annen måte enn de var da tannhelseloven ble skrevet i 1984. Mens mange alvorlig psykisk syke før var innlagt i institusjoner i måneder, og kanskje år, er de fleste nå bare inne i korte innleggelser i akutte situasjoner. Da er de ikke i stand til å ta imot tannhelsehjelp.  Innen de er friske nok til å gjøre det, har de mistet rettighetene.

Når ambulant oppfølging som ACT eller FACT-team ikke regnes som helsetjenester i hjemmet, står mange i denne gruppa uten de tannhelserettighetene det var tilsiktet at de skulle ha gjennom loven. Resultatet er at mange som sårt trenger det har mistet sine rettigheter til gratis tannhelsetjenester.

Norsk psykologforening, Norsk forening for allmennmedisin og Norsk psykiatrisk forening har tidligere bedt helsedirektoratet om å endre ordningen slik at tilbudet om gratis tannhelse fortsetter seks måneder etter innleggelse, samt å sikre at de som får ambulant oppfølging for samme rettigheter som dem som får helsetjenester i hjemmet. I vår fremma Rødt det forslaget på Stortinget. Det fikk vi dessverre ikke flertall for.

Rødt vil ha en tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen. Det er det faktisk også et flertall for i Stortinget. Men regjeringa har lave ambisjoner og framdriften går sakte. Da kan vi ikke la grupper som har falt ut av tilbudet vente lenger.

Tannhelsetjenesteloven er fra 1984. Utviklingen innen psykisk helsevern har løpt fra loven. Nå fungerer den ikke etter intensjonen. At regjeringa har satt i gang et tannhelseutvalg som skal gjøre en større gjennomgang av tannhelsefeltet, kan ikke være til hinder for at det kan gjøres justeringer som sikrer at intensjonen i lovverket blir ivaretatt.

Det har oppstått et hull. Da må det tettes. •

Seher Aydar er stortingsrepresentant for Rødt i helse- og omsorgskomiteeen.

  • Dette er et debattinnlegg. Meninger og holdninger står for innsenderens regning. Vil du skrive leser- eller debattinnlegg? Send til redaksjonen@psykiskhelse.no

 

×
Kjære leser!
Kjære leser, vi er stolte over å kunne tilby denne artikkelen gratis og tilgjengelig for alle. Magasinet Psykisk Helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon som leverer kvalitetssikret innhold med mål om å fremme åpenhet og øke kunnskapen om psykiske lidelser, forebygging og behandling.
Din støtte er avgjørende for at vi kan fortsette å dele verdifulle artikler med alle. Bidra med for eksempel 50 kroner via Vipps til 12137, og hjelp oss med å spre kunnskap og forbedre den psykiske helsen for alle. Takk for ditt bidrag!
Med vennlig hilsen Redaksjonen i Magasinet Psykisk Helse