UTSPILL
I midten av august ringte skolen inn for over 600 000 barn i grunnskolen, men i hvert klasserom ble det stående en tom pult. Denne pulten tilhører et barn som ønsker å være på skolen, men som ikke får det til. Å gå på skolen gir et for stort psykisk ubehag. Barn som ikke makter å gå på skolen kalles skolevegrere, og Utdanningsforbundet har estimert at det kan være så mange som 22 000. Men dette var før pandemien startet. Ved skolestart nå i høst kan tallene bli langt høyere.
I vinter skrev 245 psykologer en kronikk der de advarte om at de mest sårbare barna er i ferd med å bli de største taperne som følge av covid 19-pandemien. Nedstengingen har hindret barna i å delta på sosiale arenaer. Det har skapt uforutsigbarhet for alle dem som er avhengig av trygghet og struktur. Dette bekrefter et inntrykk jeg har etter å ha snakket med mange helsesykepleiere og lærere det siste året; covid-19 har forverret situasjonen for mange barn, og ettervirkningene kan være at enda flere barn ikke makter å komme tilbake i vanlig skolegang ved skolestart.
Hvorfor er dette alvorlig? Fra forskningen vet vi at langvarig fravær fra skole gir alvorlige kunnskapshull og fare for kronisk vegring. På lengre sikt fører manglende skoledeltagelse til uførhet og problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er dramatisk for den enkelte og deres familier, og for det norske samfunnet har tusenvis av unge uføre en kostnad på flere hundre milliarder kroner.
Skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i forebyggingen av skolevegring, og det er viktig at helsesykepleierne får tilført økt kapasitet; men er det nok? Sannsynligvis ikke. Vi må også tenke nytt. I fjor kom en rapport hvor Barneombudet konkluderte med at dagens psykiske helsetjeneste ikke er rigget for å oppfylle barns rett til best mulig hjelp. I rapporten anbefaler ombudet at Helse- og omsorgsdepartementet bør stimulere til at ny teknologi, utviklet i nært samarbeid med barn og unge, brukes aktivt som en del av behandlingstilbudet. Dette er viktig. Og det må skje nå!
Vi vet at tidlig identifisering av fravær er viktig. For å lykkes med det, kan vi hente inspirasjon fra prøveprosjekter i USA, Storbritannia og Sverige der bruk av maskinlæring for å analysere fraværsdata har hjulpet skoler å identifisere årsaker og dertil matchende tiltak raskere.
Én ting er ihvertfall sikkert; myndighetene må stimulere til løsninger som sikrer at etterdønningene av covid-19 ikke tar form av en psykisk helsepandemi. •
Dette er en debattartikkel som uttrykker skribentens syn.
