Unikt tilbud for oss med lesevansker

Ifølge FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne har funksjonshemmede, i likhet med andre, rett til ytringsfrihet og menings­frihet, tilgang til informasjon og deltakelse i kultur­livet. Men noen strever med å lese papirbøker, på grunn av for eksempel nedsatt syn, konsentrasjonsvansker, dysleksi, langvarig sengeleie, skjelvinger eller svekket muskelkraft. For dem av oss som har lese­vansker som skyldes funksjonsnedsettelse eller sykdom, er det godt å vite at det fins tilrettelagte bøker. Siden dette er et magasin om psykisk helse, skriver jeg om lydbøker, ikke punktskrift- og e-bøker. Og for ordens skyld: Noen lesere som kjenner meg, vet jeg er utdannet bibliotekar, men her skriver jeg bare som (lyd) bibliotek­låner.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) låner ut gratis lydbøker til ovennevnte grupper. I tillegg låner KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte ut lydbøker med kristent innhold i ulike sjangre. NLB og KABB har felles utlånssystem. NLB, som er det største, har over 100.000 lånere. Utvalget deres av lydbøker er mange ganger så stort som i vanlige bibliotek. Av 15 boktips som sto i tilknytning til en artikkel om litteratur i Psykisk helse i fjor, har NLB hele 12 av bøkene som lydbok. Til sammenlikning har folkebiblioteket i Norges største kommune fire. De to lydbibliotekene har også tidsskrifter (blant annet Psykisk helse) og noen aviser i lydformat. 

Den enkleste måten å låne lydbøkene på, er via internett. De kan lastes ned i NLBs app Lydhør. Men det er også mulig å bestille lydbøkene på CD, da sendes de gratis i posten. Lånere som ikke har internett, kan kontakte lydbiblioteket på telefon. Personer over 55 år som trenger hjelp med internett, kan melde seg inn i organisasjonen Seniornett, der de får hjelp av frivillige datahjelpere.  

Som Psykisk helse skrev i fjorårets første nummer kan litteratur være bra for oss psykisk – for øvrig noe allerede de gamle grekere var klar over. Selv hadde jeg etter et overgrep og en abort mens jeg var student hjelp av å lese vekselvis feministiske sakprosabøker og historiske romaner; feministbøker for å gyldiggjøre egne erfaringer, og historiske romaner for å trøste meg med at ting var verre for (kvinn)folk i gamle dager. 

Senere har jeg hatt stort utbytte av å (lyd)lese akademiske innføringsbøker i teologi og religionskunnskap, etter en oppvekst med nedbrytende fundamentalisme. Faktakunnskap om religionen har fått meg til å lære om mangfold, noe som har gitt frihetsfølelse og til å se på fundamentalismen som bare en av mange kristendomsvarianter, en som ikke angår meg. Å ha fått utvidet perspektivet om hva kristendom er, har gitt mestringsfølelse ved at jeg mye lettere kan forholde meg til religion uten å føle meg låst i fortiden. Og så har jeg kunnet drømme meg bort i vakre beskrivelser av fjerne tiders ritualer og hellige steder, som skyver gamle skremmebilder unna. •

Dette er et leserbrev og uttrykker skribentens holdninger og meninger.