Tettere på krenkeren

– Problemet med personer som er anklaget for seksuell trakassering, er at man ofte ikke kan vite at de har gjort det. Det er langt fra sikkert at de vil si noe som helst, sier Ståle Valvatne Einarsen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er en av landets fremste eksperter på trakassering i arbeidslivet. Det politiske partiet, teatermiljøet, medieverdenen – i alle disse universene er det avdekket til dels grove seksuelle krenkelser fra maktpersoner overfor mennesker med lavere status i hierarkiet. Men hva får enkelte maktmennesker til å utnytte posisjonen sin på denne måten? Noe vet forskerne, men i kjølvannet av metoo-bølgen er det flere som peker på manglende kunnskaper om dem som trakasserer. Presidenten i American Psychological Association (APA), Antonio E. Puente, kaller seksuell trakassering på arbeidsplasser for et kronisk problem, som forårsaker vedvarende skader. I en artikkel på APAs nettsider sier han at mer forskning trengs for å kunne forutsi hvem som vil kunne trakassere, og videre kunne lage effektive strategier for å forhindre krenkelser på arbeidsplassen.

I Trondheim har Mons Bendixen, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, gransket tenåringsgutter og krenkelser som tvang til kyssing, intim berøring og tvunget samleie. Metoo-problematikken tangerer noen av hans forskningsområder, men med klare begrensninger. Han går ut fra at i mange av metoo-sakene som er avdekket, gjelder «noe for noe»-holdningen der noen står over andre i hierarkiet. Bendixen tror ikke motivasjonen til de som trakasserer, nødvendigvis er mer makt, eller at det er kvinnefiendtlige holdninger bak. – Jeg tror det er menn som ønsker korttidssex, eller sex uten forpliktelser. Høy status og mye makt – med kvinner i underordnete posisjoner – gir mulighet til å utnytte dette. Det finnes langt mer forskning på ofrene for krenkelser enn på de som begår overtrampene. Det gjelder også innen mobbeforskning, ifølge Ståle Valvatne Einarsen. – Det er vanskelig å forske på personer som begår handlinger. Ofte er kunnskapen basert på offerinformasjon, og det er en metodisk svakhet, sier professoren. Han framhever at det ble gjort mye god forskning på slutten av 80- og inn på 90-tallet om seksuell trakassering, særlig i USA. – Jeg regner med at noen vil gå tilbake i litteraturen fra den gangen og oppsummere studiene, og se hva vi kan benytte oss av i dag – og hva vi trenger av ny kunnskap, sier Einarsen.

Kriminolog Anja Emilie Kruse ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress merket problemet Ståle Valvatne Einarsen peker på da hun begynte på sitt doktorgradsprosjekt. Hun forsker på de som begår alvorlige, seksuelle krenkelser. Her vil hun se på temaer som gjerningspersonenes selvforståelse, overgrepsforståelse, motiver og rasjonaliseringer. Opprinnelig ønsket hun å undersøke også menn som ikke er domfelt for alvorlige, straffbare handlinger, men det viste seg å være vanskelig å få tilgang til informanter. Derfor har hun i stedet konsentrert seg om menn som er domfelte for seksuelle krenkelser i nære eller bekjentskapsrelasjoner. – Fra mitt ståsted som forsker på et beslektet felt, kan det se ut som om det finnes et kunnskapshull når det gjelder de som trakasserer. Her tror jeg det er mye vi ikke vet nok om, for eksempel vet vi ikke hvordan de selv fortolker det de gjør, sier Kruse.

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.

Makt kan redusere evnen til å være empatisk, det vil si sette seg inn i andres situasjon og opplevelser.

At makt endrer mennesker, har Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI, forsket på. I artikkelen «Hva makt gjør med oss» viser hun til flere undersøkelser av maktutøvelse. En studie av David Kipnis viste at de som fikk størst makt, brukte tøffere påvirkningsteknikker. De vurderte også selv at de kontrollerte andres atferd i sterkere grad. Lai oppsummerer en rekke mulige konsekvenser av makt. Positive effekter kan være økt handlingsorientering og målorientering. På den negative siden finner man økt selvopptatthet og svekket vilje og evne til å ta andres perspektiv. Selvorientering og hemningsløs atferd er også mulige utslag av makt. Tap av hemninger som seksuell promiskuitet og å bryte normer for høflig kommunikasjon kan også skje. Linda Lai konkluderer med at makt har en tendens til å virke negativt og korrumperende hos dem som er mest opptatt av sine egne interesser. Hos dem som ønsker å fremme andres mål, virker makten positivt. •