Taus sorg
Mange blir nedstemte når barna flytter hjemmefra. Men siden det går bra med barna, bør man ikke være lei seg, tenker mange. Det er lite forskning på denne identitetskrisen mange foreldre går gjennom.
Lukk
Stolthet og vemod
Foreldre kjenner ofte sorg når barn flytter
hjemmefra, men det er en taus og litt
skamfull sorg. Sørger man over at eget liv
og identitet endres for alltid?
Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.
Jeg hadde ikke ventet at jeg skulle bli så lei meg. Alt var jo som det skulle være, sier en mor i boka «När barnen flyttar hemifrån» av den svenske psykologen Camilla von Below.
Psykologen forteller at enkelte ber om terapi når barna har dratt. Noen synes at selve meningen med livet forsvinner, mens andre sliter fordi de ikke trengs mer. Stolthet og lettelse blandes med vemod. De klarer ikke fri seg fra tanken om at det meste ligger bak dem, og at framtida ikke er så interessant.
Burde vært uavhengig?
«Kanskje tenker vi at vi burde være uavhengige av våre barn. Eller glade over deres selvstendighet. Da kan sorgen vi føler bli tegn på at vi mislykkes. Men i så fall blander vi sammen gleden vi kjenner over å høre sammen, med å være uselvstendig. Når viktige relasjoner forandres, er det menneskelig å reagere», skriver Below. Foreldre trenger hjelp til å gi seg selv omsorg og trøst.
«Sorgen, vemodet, tomheten og tvilen er normale reaksjoner, og de går over», står det i boka. Below synes det er uventet lite forskning på «empty nest-syndromet» (tomt rede), som sorgreaksjonen kalles.
Info
Taus sorg
Utydelig for andre
Det verste for mange er at hverdagslivet med barna er borte. Heretter er man ikke en del av livet deres på samme måte. Det er barna som bestemmer hvor ofte dere skal sees. Foreldrene føler seg maktesløse.
«Ved en skilsmisse, eller ved arbeidsløshet eller en nærståendes død, forstår omgivelsene at vi blir opptatt av våre følelser og sørger. Men at barnet flytter hjemmefra er ikke like tydelig noe å sørge over i omverdenens øyne. Tvert imot, det er som det skal være», skriver psykologen.
Noen opplever at ekteskapet rakner like etter at barnet flytter ut. En fiktiv person i boka kalles Tony. Han blir skilt og ensom etter at datteren flytter ut. Han er amerikaner og bor i Sverige, og datteren flytter til og med til USA for å studere. Tony mister så å si all kontakt med datteren, helt til han tilfeldigvis oppdager at hans ekskone vet mye mer enn ham. Det er fordi hun selv tar kontakt, mens Tony ikke vil forstyrre. Below bruker eksempelet til å råde fedre til å ta initiativ og vise interesse.
Ser i fotoalbum
Hanna, en annen fiktiv person i boka som har tre barn, sliter når den yngste flytter. Redet blir tomt, og hun savner seg selv slik hun var da barna var små. Hun blar mye i gamle fotoalbum. I ettertid får årene da barna var små et eget lys over seg.
«På kveldene kunne jeg ikke konsentrere meg. Innimellom gråt jeg og kjente meg tom. Det var som at familielivet var slutt, og det ble ikke bedre av at mannen min synes det var fint at ungene var ute av redet. Jeg tenkte på at jeg snart var gammel og at det beste i livet mitt lå bak meg. Jeg var usikker på hvem jeg var, bortsett fra på jobben. Det ble tyngre av at ingen rundt meg forsto hvordan jeg hadde det, sier Hanna.»
Hvis man er aleneforelder, kan denne tiden oppleves enda mer ensom og trist. Psykologen skriver at sorg og nedstemthet er et signal til omgivelsene om at man behøver støtte, trøst og forståelse. Men mange holder sorgen for seg selv. Det hender det kommer av at barnet ikke følger foreldrenes råd. Da blir det vanskeligere for foreldrene å kjenne glede og stolthet.
Hvordan slippe taket
Below spør: Kan vi klare å se savnet som en påminnelse om at nære relasjoner er en viktig del av det å være menneske?
«Det krever mot å slippe taket i foreldrerollen og slutte å legge seg opp i barnets liv, men samtidig være der for barnet. Det er et kontrolltap. Foreldre som intervjues om dette beskriver hvordan de prøver å balansere sin omsorg. De ønsker å vise at de bryr seg om barnet, men vil ikke trenge seg på. De lengter etter å møtes, men vil ikke at barnet skal treffe dem på grunn av medlidenhet», skriver hun.
Info
Forvirret
Mange ulike følelser oppstår når barna flytter. Nedstemthet og uro for hvordan det skal gå med barnet, blandes med glede over barnets framgang. Man bekymrer seg også for egen framtid og kan kjenne på ensomhet, meningsløshet, angst og tomhet
Datteren tar pause
Et eksempel i boka er en mor som kalles Tove, som har datteren Nadja. Nadja bryter kontakten med moren i en periode. Det minner Tove om at hun også gjorde det med sine foreldre, fordi hun syntes de kom med kritikk mellom linjene hver gang hun besøkte dem. Men Nadja har ikke et dårlig forhold til Tove. Hun er på folkehøgskole, og har ikke tid eller ønske om å svare på morens tekstmeldinger og oppringinger. Til slutt ringer hun moren og sier at hun vil ha en pause i kontakten.
«Nå forstår jeg at det var feil av meg, men der og da ble jeg så sint, og sa at jeg hadde faktisk rett til å ha en relasjon med henne siden jeg var hennes mor. Men det var jo det hun syntes var så slitsomt med meg, at jeg mente jeg hadde rett til å vite hva hun tenkte og følte», sier Tove i boka.
Etter noen måneder tok Nadja plutselig kontakt og spurte om noe hverdagslig. Tove ville så gjerne vite hva som hadde skjedd, men var redd for å være påtrengende. Slik startet deres voksne relasjon. Først lenge etterpå kunne de snakke om denne tida.
Tål å høre kritikk
Below råder foreldre til å tenke gjennom hvordan man kommenterer sitt barns liv. Ville du sagt det samme til en venn? Da oppdager man at det er best å ikke kommentere hva barnet velger å spise, hvordan det kler seg og slike ting. Det er lett å kjenne seg nedvurdert hvis foreldrene kommer med meninger som tyder på at de ikke har skjønt at barnet er blitt voksen.
Men det står også at foreldrene bør ha tålmodighet og empati med seg selv, for det er fort gjort å si ting som blir feil. Og man må tåle å høre det voksne barnets tanker om hvordan oppveksten har vært.
«Kanskje man blir overrasket, eller føler at man blir kritisert. Å lytte på hva de har å si og ta imot deres tanker, kan bidra til å styrke relasjonen og også hjelpe dem i prosessen mot å bli voksen», skriver psykologen.
Info
Følg rutiner
I en fersk bok om delt foreldreskap, Vardag med varannen vecka, står det at man bør lage rutiner for de ukene man ikke har barn. Noen er helt utmattet, og kommer seg ikke opp av sofaen. Andre jobber for mye. Slik kan også foreldre ha det den første fasen etter at barna har flyttet hjemmefra.
Barnet må også få grenser
En annen side ved at foreldre og barn blir mer jevnbyrdige, er at foreldre kan sette grenser for barnet for ikke å føle seg utnyttet. Below skriver at de fleste foreldre vil hjelpe fram til en viss grense, enten det gjelder praktiske ting eller økonomi. Men mange kan ikke, eller vil ikke det lenger.
«Å få ha egne behov som forelder er også en del av det å ha en voksen relasjon», skriver Below.
Et tips til hva som er nøkkelen for kontakt med det voksne barnet, er å ikke snakke så mye om seg selv, men vise interesse for det som barnet er interessert i, selv om det er noe du egentlig ikke er opptatt av. Du er jo opptatt av barnet ditt. Kanskje lærer du noe nytt. Dermed kan den voksne relasjonen innebære utvikling for begge parter. Man fortsetter å høre sammen, men uttrykker det på en annen måte. •
