Vil du ta den julepraten om alkohol?

Er jula en tid da det kan bli mindre hyggelig på familietreffene? Kanskje faren din, eller søstera di, skjenker godt og vel i glasset. Først er det høy og god stemning, så er det anklager og beskyldninger, og alle sitter rundt bordet og tenker at dette går gale veien, nå er det for mye, men ingen har turt å si noe, for hvordan begynne den alkoholpraten?

En av tre av oss bekymrer oss for drikkevanene til en person som er nær, ifølge Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til, en paraplyorganisasjon med 44 medlemsorganisasjoner.

Vil senke terskelen 

Nå lanserer de et åpent nettverktøy hvor du som pårørende og venn kan få personifiserte råd om hvordan du kan angripe og begynne en prat om alkoholvaner, basert på erfaringer og kunnskap på feltet. Ofte blir en slik alkoholprat starten på endring. Forskning viser at mange som søker hjelp eller tar tak i alkoholkonsumet sitt, gjør det etter bekymring fra en eller flere, ifølge organisasjonen. Gjennom årene har de fått spørsmål fra mange pårørende om råd og veiledning.

– Mange engster og bekymrer seg over hvordan de vil bli møtt, og hvordan de skal håndtere det som eventuelt kommer av reaksjoner. De kan lure på om de er den rette til å bry seg, burde det ikke heller være noen som står personen nærere, eller de kan være nervøse for å overdrive, sier generalsekretæren.

– Man kan frykte at en slik prat går utover relasjonen?   

–  Ja, det tror jeg mange kan kjenne på, men å ikke sette ord på en bekymring kan også bli ødeleggende for relasjonen. Det kan føles enklere å fase personen ut av livet, i stedet for å stå i ubehaget over det som ikke blir sagt.

Målet for organisasjonen er å senke terskelen for å ta praten, både hvem som kan gjøre det, og hvor tidlig det kan skje.

– Det er viktig å huske på at det å gå med en bekymring også er en belastning. Å gå med en litt vond klump i magen, det bør man ta på alvor. Vi tenker generelt at vi bør bli litt flinkere til å kunne snakke om alkohol. For mange er det et tabutema. Hvis vi bare kunne senket terskelen til å si fra når vi er litt bekymra, kan vi kanskje få noen til å revurdere egne alkoholvaner før det går enda lenger.

Hjelp til å forberede seg 

Kjernen i verktøyet er å hjelpe den som er bekymret til å forberede seg på alkoholpraten ved å tenke over hva som kan komme av reaksjoner, og hvordan man har lyst til å håndtere situasjonen. Reaksjonene kan være mange, som fornektelse, at personen blir lei seg, sint, blir stille og avvisende, går i forsvar eller prøver å spøke bort alvoret.

– Det er jo ikke farlig at noen blir lei seg eller såret, men det kan oppleves som krevende å stå i det. Vi råder til å vise at det er rom for de følelsene, si at du forstår at dette er noe som kan gjøre deg lei seg, men at denne samtalen kommer av omsorg og fordi du bryr deg. Målet er å kommunisere for personen at han eller hun betyr noe for deg, at du vil personen vel.

– Hva om du har forsøkt en slik samtale mange ganger, uten resultater?  

– Det kan selvsagt være en krevende situasjon, og det er ikke gitt at en prat vil ha effekt. Kanskje sår du likevel et frø som vil føre til endring senere. Ellers finnes det også andre hjelpeverktøy du kan ta i bruk.

Kaski nevner hjelpetelefoner og pårørendetilbud som kan veilede videre. Dem finnes det flere av. Generalsekretæren nevner for eksempel BAR og Blå Kors Kompasset, hvis du er barn av en person med rusproblemer. Rusinfo, som har anonym telefon- og chattetjeneste, er også en annen kilde hun trekker frem. Pårørendesenteret kan også kontaktes.

Test egen drikkestatus 

Et annet tips kan være å foreslå at personen tar i bruk organisasjonens første konkrete hjelpeverktøy; Drikkestatus. Her får du en vurdering av eget alkoholforbruk, basert på hva du forteller om deg selv. I begge verktøyene blir dataene anonymisert, og det er ikke mulig å spore hvem som benytter seg av dem. •