Close Menu

Små skritt ut av mørket

– Jeg vil gjerne være den fyren som jeg selv kunne ha trengt å møte da jeg slet med depresjon, sier Kristian Hall.
Fotoav Kristian Hall, i forbindelse med boken "Glad igjen"
(Foto: Tove K. Breistein)
– For tre år siden skrev du «Opp fra avgrunnen» om din vei ut av langvarig depresjon. Har du fått mye respons på boka?
– Ja. Den er trykket opp i fire opplag. Det er et tydelig behov for bøker om depresjon skrevet av folk som selv har opplevd det.
– Nå er du ute med boka «Glad igjen!», hvorfor ville du skrive enda en bok om det samme?
– Den nye inneholder et program for å komme ut av depresjonen, med 14 nye endringer i løpet av 14 uker. Det handler blant annet om kosthold, søvn, terapi.
– Og å gå en tur hver dag?
– Ja, det er viktig. Dette er et lavterskel-program. Hvis du bare orker å gå inne i hjemmet ditt, over stuegulvet for eksempel, så start med det. Ikke start med noe nytt før om en uke. Dette er små skritt, som skal føre til langsom endring, slik at det blir overkommelig.
>– Kan dette bli en bagatellisering av depresjon, som er en tilstand preget av energiløshet, endret søvnmønster og lavt selvbilde?
– Det kommer tydelig fram i boka at jeg ikke bagatelliserer. Jeg vet at det tar lang tid å bli frisk. Jeg har jobbet mye med å finne en balanse mellom å ta depresjon seriøst, samtidig som man forsøker å motivere den enkelte til å jobbe for å bli bedre.
– Et av rådene for bedre søvn er å skru av alle skjermer flere timer før leggetid, blant annet tv-skjermen?
– Forskning har vist at svært lite lys skal til før hjernen tror at det er dag. Jeg, derimot, følger mitt eget program for søvnhypnose, som finnes på min nettside, og som det er lenke til i boka. Det er gratis å bruke det. Når jeg legger meg, finner jeg fram på mobilen og spiller av søvnhypnosen. Den varer i tjue minutter, men jeg sovner før den er ferdig. Hvis jeg ikke har brukt programmet på en stund, har jeg mange oppvåkninger i løpet av natten. Men etter to uker sover jeg hele natten.
– Mange frykter å gå til psykolog og tenker at så gale er de ikke?
– Ja, jeg hadde det også slik. Jeg ventet i mange år før jeg til slutt gikk med på å gå til psykolog. Det gjelder å finne en som det fungerer med. Jeg var student i Trondheim og om lag 20 år gammel da jeg kom til en veldig flink psykolog, som jeg gikk hos i flere år. Senere gikk jeg til en det fungerte dårligere med.
– Du skriver om å ha en indre kritiker. Hvordan skal man takle en slik stemme?
– Stemmen dreper selvtilliten og kommer med dårlige råd. Legemidler tar ikke knekken på en indre kritiker. Det er kognitive teknikker, som jeg skriver om i boka, som etter min mening er det eneste som hjelper.
– Hva hvis man synes at alt er håpløst, da er det ikke lett å gjøre alt du foreslår alene?
– Noen teknikker bør man ideelt sett gjøre sammen med andre. Men det hjelper uansett å skrive dagbok. I hvert fall hjelper det med takknemlighetsdagbok, som er å skrive ned tre ting hver kveld. Det kan være hva som helst.
– Da din første bok kom ut, ble du intervjuet i Psykisk helse og spurt om din familiebakgrunn. Et av spørsmålene handlet om din fars alkoholisme. I dag virker det påtrengende å spørre slik. Har vi fått mindre åpenhet i løpet av tre år?
– Jeg tror sosiale medier er negativt for samfunnet og for den enkeltes psykiske helse. Selv om folk vet at det handler om å vise et glansbilde, så føler man seg dårligere av å se hvor fint alle andre tilsynelatende har det. Samfunnet blir mer fasadeorientert. Samtidig tror jeg tabuer rundt psykiske lidelser generelt blir mindre. Mitt råd hvis man har depresjon, er å holde seg unna sosiale medier. •

Vipps 12137

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!