Skarp kritikk av Verdensdagen: – Går glipp av viktig debatt

Den 10. oktober er den internasjonale Verdensdagen for psykisk helse. Dagen skal sette psykisk helse på dagsorden og bidra til økt kunnskap og åpenhet om psykisk helse. Årets tema er «Spør mer».

Thea Røstbakken, som har lang erfaring med psykiske lidelser kritiserer dagen for å ikke ta opp livsviktige og aktuelle temaer. Røstbakken er ikke nådig i sin kritikk av Norges største opplysningskampanje, hun beskriver dagen som «ubrukelig, tannløs og uten politisk ryggrad».

– Verdensdagen går glipp av en enormt godt tilrettelagt mulighet til å fremme en overordnet strukturell og politisk debatt om viktige temaer innen psykisk helsevern, for eksempel nedleggelse av psykiatriske sengeplasser, selvmordsforebygging og alvorlig sinnslidende mennesker som isoleres, sier Røstbakken.

Røstbakken mener at ingen av oss tjener på å gjøre psykisk helse spiselig eller behagelig. Hun snakker om atpsykisk sykdom er vondt og vanskelig, og at opplysningskampanjen fremmer solskinnshistorier og velmenende råd helt blottet for mening for de mange som på ulike måter lever med en psykisk lidelse.

Fra ung alder har Røstbakken slitt med psykiske lidelser i varierende grad, og har gjennom oppveksten hatt kontaktmed store deler av hjelpeapparatet og andre mennesker som sliter psykisk. I de senere årene har hun deltatt aktivt i samfunnsdebatten om mental helse, særlig knyttet til selvskading og selvmord, gjennom arbeid som brukermedvirker, i paneldebatter og senest i TV-programmet «Else om: Selvmord».

– Det er tannløst og flaut at Verdensdagen for psykisk helse i Norge blir brukt på å oppfordre folk til å spørre mer,samt dele ut kaffe og buttons til mannen i gata. Jeg har en følelse av at Verdensdagen er en dag hvor man skal gjøre psykisk helse behagelig og harmløst, sier Røstbakken.

Organisasjonen Mental Helse har siden 2002 koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge på oppdrag fraHelsedirektoratet. Generalsekretæren i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund, svarer på kritikken fra Røstbakken ved å fortelle at Verdensdagen er en folkehelsekampanje som ønsker å favne bredt og være aktuell for alle landets innbyggere, og at det ikke er ment som en politisk kampanje.

– Det er viktig for meg å si at vi har lykkes med oppdraget vårt fra Helsedirektoratet. Vi i Mental Helse jobber ut fraet mandat fra Helsedirektoratet med å arrangere dagen. Bestillingen er helt klar fra Helsedirektoratet og de ønsker en folkehelsekampanje som favner bredt, forteller Berg-Heggelund, og legger til at Mental Helse jobber politisk og med andre temaer resten av året.

Det finnes ingen konkrete tall på hva Verdensdagen har bidratt med, men Berg-Heggelund påpeker atengasjementet for dagen har vært sterkt økende de siste årene. Generalsekretærens ønske er at dette også bidrar til økt kunnskap og forståelse for psykisk helse og psykiske utfordringer blant befolkningen.

– I fjor hadde vi en enorm vekst i markeringer med 2200 lokale markeringer og 800 mediasaker, som er 45 prosent økning i antall markeringer sammenlignet med året før. Det må bety at vi har gjort noe riktig og at flere opplever dette som en viktig dag som de ønsker å bidra til, sier Berg-Heggelund.

Røstbakken undrer på sin side over om dagen, sett i et folkehelseperspektiv, faktisk har noen effekt. Hun opplever det som står på nettsidene til Verdensdagen som en rekke selvfølgelige poenger og lite konkretinformasjon om psykisk helse og psykiske lidelser.

– Kan det være sånn at dagen får mer oppmerksomhet fordi det er populært og omdømmebyggende å engasjere seg i hashtag-vennlige temaer som psykisk helse, pride eller flyktningleirer, i stedet for å gå i dybden på sosiale og politiske strukturer som gjør at folk faller utenfor samfunnet eller som hindrer at flere får bedre relasjoner og hjelp?, spør Røstbakken. •

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.