– Sinnemestring må trenes

– Hva er forskjellen på sinne og aggresjon? – Sinne er følelse, aggresjon er handling. Når du kjenner sinne og sårhet samtidig, da får du desperasjon. Da har du ingenting å tape. – Hvordan kan hjelpeapparatet fange opp sinte, unge gutter? – Jeg er glad i helsesøstre. Men lærerne er veldig viktige. Mannlige mattelærere er optimalt!

– Vet de hva de skal gjøre med en sint gutt? – De kan lære, gå på kurs. Ikke se andre veier, som mange gjør. Nå har vi også digital mobbing. Det var en som sa: «Før ble jeg bare mobbet på skolen, nå blir jeg mobbet døgnet rundt.» – Hvor skal guttene gjøre av sinnet sitt? – Ingen kan bestemme seg for ikke å være sint. Men det er teknikker for å holde ut. Gå ut av rommet. Lukk øynene. Finn tre lyder. Finn tre farger. Gå ut av rommet igjen og si «Det du sa der, det …» Sinne­mestring må trenes. – Lærerne er en ting. Hva med gutter som trenger hjelp i psykisk helsevern? – Jeg er misfornøyd med hvordan mange psykologer jobber. Mange er opptatt av å fortsette på den måten de har gjort før, å sitte på to stoler med Kleenex mellom seg selv og klienten. Det passer ikke alltid gutter. En del psykologer har en slags «audition», der pasienten må skrive et brev om seg selv, så plukker terapeuten ut dem han vil ha. En nylig undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viste at 76 prosent av befolkningen hadde inntrykk av at helsetjenestetilbudet til pasienter med psykiske lidelser og plager er «veldig dårlig», «ganske dårlig» eller «både og». Få gutter blir henvist til spesialisthelsetjenesten.

– Burde ikke dette få Psykologforeningen eller andre til å reagere? – Jeg vet at mange psykologer har dårlig samvittighet og er enige med meg. Systemet har for lite tilgjengelighet og for dårlig kvalitet. Terapeutene må være der guttene er, på nettet. Eller møte dem utenfor terapirommet. – Du skriver at ærlighet og mot er viktig i møte med unge gutter? – Man må «gutse» litt. Jeg har jobbet mye i forvaringsavdelinger med psykotiske og sinte klienter. De liker at jeg er tydelig og ærlig, samtidig som terapeuten må vise at han forstår og er trygg. Det er sjelden folk blir sinte på meg selv om jeg kan være konfronterende. Jeg har blitt sparket én gang og forsøkt drept to ganger i løpet av min karriere på 23 år, i arbeid med såkalt farlige pasienter. Det er faktisk ganske sjelden.

Les hele magasinet hver gang – bestill abonnement her