Sinne er en vanskelig følelse for mange, det fikk jeg bekreftet da jeg spurte om innspill til denne spalten på Instagram. I innboksen rant det inn varianter av: «Jeg er redd for å eksplodere», «Jeg var redd for sinte voksne, nå er jeg en selv». Så kan en følelse som lager så mye uro i oss faktisk være sunn? Ja, men bare dersom vi skiller mellom å føle og å gjøre. Her er et lite eksperiment: Prøv å lage et sint ansikt, trinn for trinn: Trekk øyenbrynene mot hverandre og ned mot nesa. Samtidig åpner du øynene dine på vidt gap slik at øvre øyelokk presses mot senkede øyebryn. Stirr hardt rett frem. Press leppene hardt sammen, som om du anstrenger deg. Skyt haka frem med stram kjeve. Kjenn at halsen er anspent.
Jeg har jobbet med å fange følelser på foto, og i 2015 ga jeg slike instruksjoner til tolv skuespillere mens de satt foran kamera. Vi jobbet oss gjennom ulike følelser, og da vi kom til sinne, skjedde det noe interessant. Jo sterkere følelsen ble i dem, jo nærmere «hoppet» de mot fotografen. Nevene knyttet seg, haka skjøt frem, og vipps! var bildet ute av fokus.