Close Menu

– For en del fungerer psykiatrisk dagsenter som erstatning for familie og venner, det er en stor belastning å miste det, sier han. Skuterud var i mange år fagsjef og rådgiver i Norsk Psykologforening og har lang erfaring fra psykisk helse-feltet. Han er bekymret over flere trekk i nedstengningen under koronaepidemien. 

– Det er ingen grunn til at polet skal være åpent, mens lavterskeltilbudene skal være stengt. Jeg er redd det er en kombinasjon av manglende fantasi og ressursbesparing her, sier Skuterud. Da intervjuet ble gjort i slutten av mai, var fortsatt mange sentre stengt. Han understreker at han har stor forståelse for nedstengningen av Norge i mars, men mener det er viktig å få fart på tilbudet til store grupper av mennesker som har fått, eller fått forsterket psykiske problemer under epidemien. 

Dårlig til verre

Skuterud peker på flere grupper som peker seg ut som ofre for isolasjonseffekten: Eldre, arbeidsledige, familier som sliter, rusavhengige, psykisk syke, ungdom som ikke får arbeid eller studieplass. For alle er fellesnevneren at det går ut over psykisk helse. 

– Nesten alltid vil slike tiltak virke mest negativt på de som har det dårlig fra før, sier Skuterud og karakteriserer en del av konsekvensene av isolasjonen for eldre som brutale. Enkelte sykehjemspasienter har ligget for døden uten kontakt med familie, og uten å kunne forstå hvorfor.

– Vi kan ikke ha det som normalen at enkelte skal dø alene på sykehjem. Det er uverdig og må være ekstreme unntak. Jeg tror den eneste grunnen måtte være mangel på smittevernsutstyr.

– Vi må fortsatt regne med strenge tiltak for risiko­grupper. Men noen eldre sier: «Heller dø av korona, enn å dø av ensomhet?»

– For noen vil det være slik. Jeg begynner jo å bli i den kategorien selv, så jeg må si: «Hvor mye skal jeg beskyttes?». Det er et ganske svært savn etter fysisk kontakt og nærhet. Fysisk kontakt virker antidepressivt. Det må være lov til å tenke at jeg vil heller ha en klem og risikere smitte. Det er ut over reglene å ha fysisk kontakt, men noen ganger må det være lov å bryte reglene, sier Skuterud og fortsetter:

– For å snakke om mitt eget liv, så synes jeg at mine barn har vært overforsiktige når det gjelder kontakt med barnebarn, med begrunnelse at det er vi eldre som skal beskyttes, sier han.

PORTRETT AV ANDERS SKUTERUD

INNSPARING: – Annen smittesykdom har gått betydelig ned, og Norge har lavere dødstall av korona.  Det gir betydelig færre utgifter. Vi kan sette av litt ekstra til psykisk helse, sier psykolog Anders Skuterud. Foto: Liz Buer

Forsterker demens

Psykologen mener det er viktig at familier tar en diskusjon om spillereglene. Noen velger nærhet med eldre. Isolasjon av eldre kan også øke andre problemer:

– Vi vet veldig mye om stimulans når det gjelder demensutvikling. Det er all grunn til å tro at isolasjon forsterker utviklingen, sier Skuterud.

– Burde kommunene ha plikt til å sørge for eldres psykiske helse?

– Ja. Her blir det en klar utfordring framover. Da innebærer det sosial kontakt som vil kreve tilrettelegging, måter å være sammen på, mens man ivaretar smittevernet.

Skuterud er vel så bekymret for unge som møter færre jobb- og studiemuligheter:

– Arbeidsløshet gir mer depresjon og psykiske plager. Hvis det blir for mange unge med for lite å gjøre, så får vi problemer etter en stund, sier Skuterud og nevner enda mer isolasjon, rus, kriminalitet og svart arbeid.

– Det er mye bedre å forebygge, sier Skuterud. Han forventer en økning av psykiske problemer på alle nivåer, selv om man fortsatt ikke kan vite.

– Vi har hatt en veldig innsats mot korona, og det er mennesker som ikke har kommet til behandling i psykisk helsevern. Det må forventes en bølge av behov som må tas igjen. •

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!