Close Menu

I artikkelen «Job loss and disability insurance» undersøkte forskerne Bernt Bratsberg, Elisabeth Fevang og Knut Røed sammenhengen mellom å miste jobben og senere motta uføretrygd.

– Vi fant at det er en sammenheng mellom arbeidsledighet og egen helse. Det betyr ikke at det er farlig for alle å miste jobben, sier Knut Røed. Forskerne undersøkte grupper som var utsatt for masseoppsigelser for å minske sannsynligheten for at det var helseproblemene som forårsaket arbeidsledigheten, og ikke omvendt.

Det er likevel en mulighet for at en del som får uføretrygd hadde helseproblemer i utgangspunktet. 

– Hvis du har et gitt helseproblem, er det lettere å leve med i det arbeidet du har, sier Røed. Mens det å få seg en ny jobb etter oppsigelse, kan være vanskelig om du har helseutfordringer. Bare det å jobbe i en bedrift med usikre framtidsutsikter, øker sannsynligheten for senere uføretrygd.

Vanligste årsak

I følge Navs statistikk fra 2015 er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser vanligste årsak til uføretrygd i Norge, med en andel på 36 prosent. Tallene for psykisk årsak til uføretrygd har økt kraftig. Fram til 2011 var muskel- og skjelettlidelser på topp. 

Forskningen til Røed viste også at det er økt dødelighet blant menn som mister jobben. Rundt ti prosent av dødsfall blant mannlige arbeidstakere i privat sektor kan knyttes til å bli arbeidsledig.

Menn utsatt

Flere undersøkelser underbygger Frisch-senterets funn. Forskning fra Sverige har vist at risikoen for sykehusinnleggelse ved alkoholrelaterte lidelser øker markant ved tap av arbeid. Andre studier tyder på at jobbtap øker bruken av antidepressiva og innleggelse for psykisk sykdom og selvpåført skade. En under­søkelse ledet av professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger, viste at det er en større belastning å miste jobben for menn enn for kvinner. Rege kommer inn på at menn oftere identifiserer seg som hovedforsørger og at det derfor er mer belastende å miste jobben. Hvis far mister jobben, kan det også utfordre et tradisjonelt kjønnsrollemønster, og i sin tur føre til skilsmisse. Ifølge disse forklaringene har kvinner flere positive rolleidentiteter og er derfor ikke like utsatt ved jobbtap. 

Gråsoner

– Samfunnet bør anstrenge seg ekstra for å unngå høy arbeidsledighet, med aktive arbeidsmarkedstiltak, sier Røed. Han viser til at det er en gråsone mellom arbeidsledighet og uføretrygd. Nav skal ta hensyn til reelle muligheter for å skaffe arbeid i det lokale arbeidsmarkedet ved vedtak om uføretrygd. Røed tror en del lokale bedrifter anbefaler enkelte ansatte å søke uføre­trygd.

– Særlig gjelder det eldre arbeidstakere, som en del av nedbemanningsstrategien. •

Info Hva sier Nav?
Arrow

Registrering

Når du er registrert som arbeidssøker, har du rett til å få vurdert hvilke tjenester Nav skal tilby deg for å komme raskest mulig i jobb. Oppfølgingen skjer digitalt.

Meldekort

Du må sende meldekort hver 14. dag. Har du sagt opp selv, vil du som hovedregel ikke få dagpenger de tolv første ukene. 

Maks to år

Du kan få dagpenger i to år hvis arbeidsinntekten din har vært 199 716 kroner eller mer (2 G).  Hvis arbeidsinntekten din har vært mindre, kan du få dagpenger i ett år. 

Sykdom

Er du syk har du ikke rett på dagpenger. Hvis du er sykemeldt 50 prosent eller mindre kan du ha rett til en kombinasjon av dag­penger og sykepenger. 

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsevnen må være redusert med minst 50 prosent. Det må være en mulighet for at arbeids­evnen kan bli bedre. Målet med AAP er å skaffe eller beholde arbeid. Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn 3 år. 

Uføretrygd

Uføretrygd skal sikre inntekt hvis du har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Før en vurdering må du ha gjennomført arbeidsrettede tiltak. I tillegg må du ha gjennomført all hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. 

Les mer på nav.no
×
Kjære leser!
Kjære leser, vi er stolte over å kunne tilby denne artikkelen gratis og tilgjengelig for alle. Magasinet Psykisk Helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon som leverer kvalitetssikret innhold med mål om å fremme åpenhet og øke kunnskapen om psykiske lidelser, forebygging og behandling.
Din støtte er avgjørende for at vi kan fortsette å dele verdifulle artikler med alle. Bidra med for eksempel 50 kroner via Vipps til 12137, og hjelp oss med å spre kunnskap og forbedre den psykiske helsen for alle. Takk for ditt bidrag!
Med vennlig hilsen Redaksjonen i Magasinet Psykisk Helse