– Psykisk sykdom finnes ikke
Psykiske plager er stigmatisert blant ansatte i psykisk helsevern, mener psykiater Trond Aarre.
– Pasienter tar skade av at eksperter kommer og forteller hva som er galt med dem og hvordan
helsepersonell kan fikse det.
- Mange av oss ansatte i psykisk helsevern har egne erfaringer som brukere. Dette snakkes det lite om. Dermed får vi et kunstig skille mellom «oss normale» og de andre, sier Trond Aarre. Før sommeren utga han boken «En mindre medisinsk psykiatri» som er en oppfølger til hans «Manifest for psykisk helsevern» som kom i 2010. Stigmatisering av psykiske plager henger sammen med den medisinske modellen psykisk helsevern arbeider etter, mener Aarre.
- Det er ikke så lett å komme utenom tanken på oss og dem, så lenge vi har den medisinske modellen for psykiske plager. Troen på at noen er «annerledes» åpner for tvang og umyndiggjøring.
Sykdom som maskinfeil
Den medisinske modellen Aarre snakker om er gjennomgående individ- og sykdomsorientert. Plagene man har blir forstått som symptomer på en underliggende forstyrrelse. Denne forstyrrelsen er et resultat av stress og sårbarhet. Sårbarheten er individuell og skyldes en sykdom eller disposisjon som kommer av gener og miljøforhold. Denne modellen passer godt for sykdommer som ligner på maskinfeil, skriver Aarre i boken. Han fortsetter med å påpeke at når så mange som én av fem kommer til å bli deprimert i løpet av livet, er det et spørsmål om det er fundamentalt feilslått å tenke på depresjon som en maskinfeil. Hvis man har angst eller depresjon, er det ikke nødvendigvis noe feil med en selv, det kan være omgivelsene det er noe feil med.
Eksperter forteller
- Å slutte med den medisinske modellen vil være frigjørende for mange. Pasienter blir skadelidende av at eksperter kommer og forteller hva som er galt med dem og hvordan helsepersonell kan fikse det, sier Aarre.
Til denne medisinske modellen hører diagnoser og nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet. Dette forsterker problemet, mener han.
- Det største problemet er at legene slår opp i bøker i stedet for å spørre personen hva som er galt. Vi følger regler om prosedyrer og metoder. Når man stiller spørsmål fra et spørreskjema i stedet for å snakke med folk, får man bare svar, ikke historiene til den enkelte.
Dårlige resultater
Ikke bare er måten å se psykisk helse på feil, den medisinske modellen gir heller ikke gode behandlingsresultater, ifølge Aarre.
- Jeg ser plager vi ikke klarer å lindre. Jeg har jobbet i 27 år på et distriktspsykiatrisk senter, jeg er ikke så imponert. Vi har ingen tall på hvor mange som føler seg krenket etter møte med oss og vårt syn på dem vi skal hjelpe.
Problemet henger sammen med det Aarre beskriver som «den diagnostiske hengemyra».
- Det man vil vite når man får en plage er hvordan kommer det til å gå, hvilke tiltak hjelper? Men diagnosene svarer ikke på disse spørsmålene. Det er ikke slik at personer med de samme plagene har de samme underliggende problemene.
Sekkebetegnelse
Aarre mener rett og slett at psykiske sykdommer ikke finnes. Han mener psykiske sykdommer er en sekkebetegnelse på det man ikke kan finne genetisk eller kroppslig årsak for.
- Hvis det finnes psykiske sykdommer har vi ikke klart å beskrive dem. I dag er det ca. 400 psykiske diagnoser, og det kommer nye hele tiden.
- Mange blir virkelig syke av det som kalles alvorlig psykisk lidelse?
- Plagene og behov for bistand er reelle, men man kan beskrive dem på andre måter enn som medisinske fenomener. Det vil også gi større grad av likeverd og gi mindre makt til helsepersonell.
Som eksempel nevner han forskjellige angstlidelser, hvor man kan oppfylle kriteriene til flere samtidig. Men kognitiv terapi og antidepressive legemidler ser ut til å hjelpe uansett hvilken angstlidelse man har. Enda mer kritisk er han til diagnosen schizofreni.
- Den må på historiens skraphaug, på samme måte som for eksempel vattersott. I og med at en tredjedel av dem som får diagnosen blir friske, en tredjedel kan leve greit med den, og en tredjedel ikke blir friske, bærer det ikke mening å si at dette er samme sykdom, påpeker Aarre.
Økonomiske interesser
Nært knyttet til diagnoser og medisinsk forståelse av psykisk helse, ligger det en terapi-industri, både med og uten legemidler, mener Aarre.
- Vi lever i en tid hvor vi aldri har hatt det bedre, hvis man ser på levealder og helse. Det sies at forekomsten av psykiske lidelser har økt. Når ting defineres som psykisk helse-plager behandles de deretter. Kan det være noe med måten vi lever på som er dårlig? Det er ikke sikkert antidepressiver er løsningen på å leve livet på sosiale medier.
- Noen er glade for å få en diagnose, da er det ikke en selv det er noe feil med?
- Mange er det, men alle vil bli behandlet som det individet man er med de plagene man har. Som behandlere må vi være sensitive nok til å forstå den enkeltes behov. •
Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!
