Close Menu

Oslo skal bli traumevennlig

Kan Oslo bli en by som møter traumeutsatte på en god måte? Byrådet mener det. Stovner videregående skole har allerede lagt til rette for å møte elever som har traumer.
Bilde av Marianne Haugerud og Ellen Demmo

HENSYN TIL HJERNEN

– Hvis elever er utagerende i klasserommet gjelder det å tenke: hvor i hjernen er de nå? Hvorfor er de sinte? Marianne Haugerud (t.h.) og Ellen Demmo ved Stovner videregående skole. (Foto: Liz Buer)
«Traumeinformert» og «traumesensitiv» er begreper som brukes når en institusjon har den nødvendige kunnskapen for å møte traumer på en god måte. – Mange føler seg utrygge og krenket i møte med det offentlige, sier byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen. – Vi skal fjerne skammen ved traumer. Etter hvert vil det bli en helt ny tilnærming fra hele kommunen, en omveltning. Vi har underkjent verdien av relasjoner. Hun har jobbet lenge med å legge til rette for at kommunalt ansatte skal få den nye kunnskapen og rom til å jobbe tett på innbyggerne. Prosjektdirektør Endre Sandvik har ansvaret for å gjøre Oslo traumeinformert: – Vi satser på at alle som jobber med barn og unge skal få nødvendige kunnskap om traumer. Man skal kunne kjenne igjen symptomer og sette inn tiltak for å hindre en negativ utvikling. Vi skal ha en struktur og systemtenkning for dette, sier han. Selv om kommunikasjon med barn og unge står øverst på agendaen, skal også traumatiserte voksne etter hvert omfattes av samme måte å bli møtt på. Forbildet er staten Wisconsin som ble traumeinformert stat i 2012. I områder der man har målt effekten, er det svært gode resultater av arbeidet. – Frafall i skolen har gått ned fra 40 til 5 prosent. Flyttinger i barnevern er halvert og antall selvmord blant unge i enkelte områder i Wisconsin er redusert med 90 prosent. Skolen er den viktigste arenaen for dette, det er der barna oppholder seg mest, sier Sandvik.

Hva er skjedd?

Stovner videregående skole i Oslo begynte for to år siden å jobbe for å kunne møte elever med traumer på en bedre måte. Marianne Haugerud er prosjektleder for Sårbare unge og læring på skolen. – Vi tar utgangspunkt i hjernens oppbygning og utvikling, og hvordan ulike former for stress påvirker hjernen og atferd. Vi spør heller hva er skjedd med deg, i stedet for hva feiler det deg. Hvis elever for eksempel er utagerende i klasserommet, så gjelder det å tenke: Hvor i hjernen er de nå? Hvorfor er de sinte? Er de i overlevelses­hjernen? Og så møte dem med åpenhet og nysgjerrighet. Dette er et verdisyn hos oss, og handler ikke bare om elever med traumer. Det er en måte å møte alle elever på, vi har jo pliktoppfyllende elever som er stressa fordi de vil ha gode karakterer. Og generelt er det en periode i livet da det skjer mye, det er en sårbar tid. Ellen Demmo er rådgiver nå, men har jobbet med traumesensitiv tilnærming i vanlig undervisning. – Det fungerer bra, særlig på elever som er ekstra sårbare. Det er lettere å nå inn til dem, ved hjelp av verktøy vi bruker. For eksempel ved at denne alltid står på kateteret, sier Demmo og viser fram en plastboks full av dingser som er gode å klemme på eller fikle med. Myke eller harde, som plastilina eller plastkjeder. – De som vil, kan plukke en ting som de er glad i. For de fleste hjelper dette til å roe seg ned og holde fokus, sier Demmo. I stedet for å snu seg til kameraten eller begynne å vandre, kan eleven klemme eller fikle. Lærerne har også et pledd i klasserommet, som elever kan få ha rundt seg om noe er vanskelig. Det skaper trygghet. – Det gjelder å få elevene inn i læringsmodus, slik at de kan ta imot det som skjer i klasserommet, sier Demmo.
Portrett av Endre Sandvik foran Oslo rådhus

OPPSIKTSVEKKENDE

– Det har vært opptil 90 prosent reduksjon i antall selvmord blant unge i enkelte områder i Wisconsin, sier prosjektdirektør Endre Sandvik.

Positiv utvikling

Andre verktøy i klasserommet er såkalte «brain breaks» som kan være pusteøvelser eller prøve å bite seg i albuen. Læreren kan spille rolig musikk på begynnelsen av skoledagen. Er elevene stressa, sinte eller apatiske vil følelseshjernen dominere i stedet for læringshjernen. De blir forklart meningen bak alle tiltakene. Marianne Haugerud sier at skolen har en positiv utvikling, men det er for tidlig å si om det skyldes den nye satsingen. Men de tror det er en sammenheng. – I 2018 hadde vi svært få uønskede hendelser ved skolen, i motsetning til 2017. Flere lærere melder om bedre kontakt med elevene. Undersøkelser viser at elevene trives, sier hun og understreker at Stovner har startet noe som det vil ta år å bygge opp. – Det handler også om en kulturendring, sier hun. •
Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!