Nødvendig nærhet
Så å si alle par går gjennom dårlige perioder. For å oppnå nødvendig nærhet, kan man ikke se hverandre som motstandere i en konflikt, men som et team med felles oppgaver.

Det er helt vanlig at det oppstår problemer i et parforhold, og det er i selve relasjonen det oppstår gnisninger. Det er viktig å ha en større bevissthet om dette, skriver de svenske psykologene Maria Burman, Anna-Karin Norlander, Per Carlbring og Gerhard Andersson i boka «Närmare varandra.»
Parallelle liv
Ofte er konflikter i et parforhold støyende og synlige, og partene krangler høylytt. Men konflikter kan også ligge under overflaten, og personene kan gli fra hverandre. Helt til det føles som om de lever parallelle liv og bare har praktiske ting felles. Forfatterne av boka har lang erfaring med parterapi, og skriver:
– Mange vi har møtt beskriver en følelsesmessig distanse til partneren som de ikke vet hvordan de skal forsere. Det er ikke uvanlig at kommunikasjonen mellom to personer som har vært et par i lengre tid, handler mer om praktiske ting som hvem som skal handle mat, hente og levere barn for eksempel, enn mer følelsesmessige spørsmål. For noen handler det om redsel for intimitet eller en usikkerhet ved å komme tett innpå noen og vise sin sårbarhet. For andre har det kanskje blitt slik som følge av at hverdagen må gå opp, og man har ikke vært bevisst på at den daglige praten har blitt redusert til noe som ikke er så engasjerende.
Noen føler seg ensomme i parforholdet som følge av dette, og tenker mye på om forholdet er liv laga. Kanskje setter man opp en mine som holder andre på avstand?
Et eksempel i boka handler om Agneta og Krister, som har vært gift i tjue år. Krister jobber veldig mye, og Agneta har lenge følt seg tilsidesatt. Før tenkte hun at det kom av at de brukte mesteparten av tiden på barna, men etter at barna flyttet ut, kan de ikke lenger skylde på det. De har masse tid sammen, men opplever å ikke nå fram til hverandre. Krister følte at det var hans skyld, men tok ut frustrasjonen i kjefting. Agneta ble stadig mer overbevist om at han kom til å forlate henne.
– Det de ikke var bevisste på var at mangelen på nærhet i forholdet egentlig bunnet i en redsel for å bli såret, og å vise svakhet for hverandre, skriver forfatterne. Den ene kritiserte og den andre trakk seg unna, og avstanden mellom dem økte. Seksuallivet var skadelidende, det gjorde følelsesmessig nærhet nesten umulig.
Vil forandre den andre
I fasen med forelskelse, der man anser den andre for å være nesten helt perfekt, kan man være skjønt enige om at det er fullstendig feil å forsøke å endre en partner. Men ettersom årene går, og man står overfor store ytre utfordringer, er det helt vanlig å prøve å endre på partnerens atferd. Når det ikke går, blåses frustrasjonen ut. Sinne, skuffelse og frustrasjon gjør som kjent ikke forholdet bedre.
Forfatterne peker på at det ikke er bra å slippe ut sinne, derimot har sinne en tendens til å vokse på den måten.
Akseptere mer
Kan det være at det er innstillingen du har til din partner som øker sinnet ditt? Kan du prøve å akseptere hans eller hennes særheter? Boka viser hvordan begge har lett for å se seg selv som ofre i forholdet. Ingen av partene kommer den andre i møte. Når dette blir ekstremt, kaller forfatterne det en polariseringsprosess.
En mann i boka kalles Peter, og han føler seg utenfor og tilsidesatt av kona, fordi hun har så stort sosialt nettverk og er med på så mye morsomt. Han sitter i lenestolen og blir mer og mer taus, jo mer hun forteller om alt det festlige hun har opplevd.
Et annet par, Eva og Katrin, sliter med at Eva har en ny og spennende sjefsjobb, mens Katrin akkurat nå er utenfor arbeidslivet. Det fører til sjalusi, uenighet om hvor dyre reiser man skal legge ut på, og det blir en stadig dårligere stemning mellom dem. Helt til de må tenke seg om: Hva var det egentlig de hadde blitt tiltrukket av ved den andre? Jo, det var for Eva at Katrin hadde et bekymringsløst syn på livet, mens Katrin hadde likt Evas målbevissthet.
«Den ene kritiserte og den andre trakk seg unna, og avstanden mellom dem økte.»
Trekker seg unna
Nils og Anna havner stadig vekk i krangel fordi hun vil planlegge hva de skal gjøre i helgene, mens han vil improvisere og se hva som dukker opp. Anna blir redd for at han ikke bryr seg om henne. Han har mange prosjekter som ikke inkluderer henne, og trenger mye tid alene. Nils vet ikke at hun blir redd, han orker bare ikke all kranglingen. Han stryker på dør når det blir høylytt kjefting.
– Polariseringsprosessen kjennetegnes av at jo mer nærhet Anna etterspør, jo mer trekker Nils seg unna, skriver forfatterne. Paradokset er at mens Anna prøver å komme nær Nils på sin måte, fører hennes metode til at hun støter ham bort. Og jo mer Nils avviser Annas krav, jo flere krav får han.
Bevisstgjøring
For å bryte det negative mønsteret, får paret først i oppgave å kartlegge hva som skjer. Som oftest er vår atferd i parforhold ganske ubevisst. Man bør øve seg ved å tenke over hva som er styrkene ved forholdet, hva man kan gjøre mindre av for sin partners skyld, og tenke over hva som er konsekvensene av det man ikke gjør for sin partner.
«Närmare varandra» kan brukes av alle par, men for noen er det ikke nok – de trenger familierådgiving eller parterapi. Men de fleste vil ha nytte av å tenke over at jo mer du forsøker å endre din partner, jo større distanse blir det mellom dere.
Hvis du derimot klarer å akseptere og tolerere den andre, uten at det går på bekostning av deg selv, er det større sjanse for at dere igjen finner nærheten dere trenger. •
Kilde: Närmare varandra. 9 veckor till en starkare parrelation. Forlaget Natur & Kultur, 2018. Alle eksemplene er hentet fra boka.
Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Det koster å lage god journalistikk. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, men vi får ingen pressestøtte eller lignende. Støtt oss gjerne ved å vippse for eksempel 50 kroner til 12137.