Close Menu

Det er ikke sant at sex er en sentral del av alle menneskers liv. Det stemmer heller ikke at sex fører til bedre helse, eller bedre søvn.

Ukentlig kan du finne tips til et bedre sexliv i media. Men sannsynligvis hjelper det ikke mot din usikkerhet, hvis din frykt er at du ikke duger. Et godt sexliv kan fort bli bare enda et område du må lykkes med for å ha et tilfredsstillende liv.

Seiglivede myter

Psykolog Johanna Ekdahl skriver at risikoen med kjappe tips som ikke analyserer problemer gjør at den enkelte bare beholder uroen, usikkerheten og troen på myter.

Hun nevner eksempelet med en mann som tror at han er unormal fordi han ikke har lyst på sex hver dag. Han tror at sex alltid må ende med orgasme.

Ekdahl tar opp myter som mange fortsatt tror på. Som at menn er kåtere enn kvinner, og at kvinner derfor må stille opp for sex uten å ha lyst.

Ekdahl, som driver terapi for personer som har problemer med sex, forteller at de fleste tror det er en regel for hvor mye sex man skal ha i et parforhold.

Sammenlikning med et ideal

– Selv om det ikke er det første vi snakker om i terapien, kommer det ofte fram at hun eller han tenker at de har sex for sjelden, sammenliknet med andre. Mange ganger har jeg hørt mine klienter beskrive seg selv som unormale fordi de har sex så mye sjeldnere enn alle andre, skriver hun.

Men sammenlikning med «alle andre» er alltid problematisk. Sammenlikning skaper myter, og myter fører til at mange tror de må ha sex enda de ikke har lyst. Personer som har sex uten at de vil det, får et vanskelig forhold til egen kropp og følelser.

Man blir stresset og tenker: «Jeg må bli tent.» «Nei, dette kommer ikke til å fungere.»

Man blir redd for at forholdet også blir skadelidende, og det blir det, skriver Ekdahl, særlig hvis partnerne ikke klarer å snakke om sexlivet. Å snakke om sexlivet er ikke det letteste i et parforhold.

En annen myte er at det ikke er sex hvis det ikke er samleie. Igjen er noe opplest og vedtatt. Mennesker er like forskjellige når det gjelder sitt seksuelle behov, sine lyster og hvordan de liker å gjøre det, som de er når det gjelder mat, skriver psykologen.

Barndom

Seksualiteten er med oss helt fra fødselen av, skriver Ekdahl. Mange voksne tror at den kommer først i puberteten, men det er feil. Allerede som spebarn oppdager man sin kropp og er nysgjerrig på hvordan den fungerer. Mange barn tar på sine kjønnsorgan når de er i ett eller toårsalderen.

Ekdahl skriver at man bør lære barn som er i fire–fem-årsalderen når det passer og ikke passer å ta på sitt kjønnsorgan. Hun bruker som eksempel en pappa som snakker med sin sønn og forklarer hvorfor han hadde sagt at sønnen ikke skulle ha hendene i buksene da de hadde hatt besøk tidligere den dagen:

«– Erik, jeg sa jo til deg i dag da vi satt her med gjestene og drakk kaffe, at du ikke skulle ha hendene innenfor buksa.

– Mmm.

– Jeg var ikke sint, og jeg sa det ikke for å si at du gjorde noe galt. Å ta på tissen kan være deilig, men det er ikke noe man pleier å gjøre når man sitter sammen med andre.

– Nei.

– Det er helt ok å gjøre det hvis man liker det, men det passer bedre å gjøre det på rommet sitt når man er alene.

– Ja, ok, jeg glemte det.

– Absolutt. Det gjør ingenting, Erik. Vi kan si det sånn at du prøver å huske å gjøre sånt mens du er på rommet ditt, og jeg minner deg på det hvis du glemmer det?

– Mmm … ok.»

Ekdahl viser hvordan faren ikke påfører sønnen skam ved å snakke om det slik på tomannshånd.

– Siden det ikke er atferden som er feil, men tid og sted, blir det galt å kjefte på barnet. Men å ikke si noe til barnet av redsel for at det skal skamme seg, er heller ikke bra for da risikerer man bare at atferden fortsetter, skriver hun.

Vonde minner

Foreldre som klarer å forholde seg til barnets seksualitet på en naturlig måte, vil heller ikke ha så store problemer med å snakke med barna om sex når de blir eldre. Ekdahl mener at mange foreldre venter for lenge med å snakke med sine ungdommer om sex. De venter til barnet er kommet i puberteten.

– Med tanke på alt som er på gang i den fasen, er det ikke rart at mange foreldre opp­lever slike samtaler som vanskelige. Begynn å snakke med barn tidlig om sex, og fortsett med det, skriver Ekdahl.

Mange synes dette er vanskelig, kanskje fordi de selv har dårlige erfaringer fra barne- og ungdomsårene. Vonde minner kommer opp igjen når ens egne barn kommer i samme alder, og man får et sterkt behov for å beskytte barnet sitt. Kanskje formaner man litt vel mye og blir veldig urolig. Da er risikoen at man overfører en negativ holdning til sex til barnet sitt. Derfor mener Ekdahl at foreldre som er i en slik situasjon bør ha noen andre å snakke med, som kan hjelpe dem med å beskrive bekymringene, og finne ut hva man bør si til ungdommen om risiko, men også om positive sider ved seksualiteten.

Må skje spontant?

Sex kan ikke planlegges, er en vanlig oppfatning. Det må skje spontant for at det skal bli bra. Hvis man lever i et forhold som har vart lenge, vet man at den spontane lysten blir mindre med årene. Mange frykter at forholdet er i ferd med å dø ut hvis sex ikke kommer av seg selv, slik som før.

Ekdahls råd er å planlegge i kalenderen en kveld eller en halv dag hvor dere er alene, og så lengte fram til den dagen. Kanskje kan dere prøve noe nytt i senga? Planlagt sex trenger ikke være kjedelig i det hele tatt. Tid til sex kan handle om å være oppmerksom på at partene trenger nærhet, men det kan også være at man ikke fyller kalenderen med alt mulig annet bestandig.

Behov for nærhet

En som er opptatt av fysisk trening vet at man raskt mister formen hvis man ikke trener. Slik er det også med sex. Hvis man vil opprettholde sin seksuelle lyst, bør man ha sex. I et forhold som skal innebære sex, trenger vi berøring og fysisk nærhet.

Ekdahl skriver om når på døgnet det passer best med sex for ulike personer:

Annie lever i et forhold der partneren er den som oftest tar initiativ til sex, og det skjer ofte på morgenen når Annie er trøtt og ikke har lyst. Men partneren kjæler med henne og gir henne komplimenter, noe som får Annie i gang. Hun blir etter hvert kjent med sine ønsker, og foreslår i stedet frokost først, og så sex etterpå.

Slutter å snakke

Unge snakker ofte med sine venner om sex. Jentene snakker med venninner langt oppe i årene om hvordan sexlivet fungerer. Men så blir det plutselig stille. Man slutter å snakke om sex med andre. Ekdahl mener det er beklagelig, for da får man ikke luftet sin usikker­het eller frustrasjon.

Ofte snakker man nemlig ikke med sin partner heller. Det handler om at samtaler om sex inneholder så mye mer enn at man er lei seg for at sexen uteblir.

– Noen ganger handler det om ulik vilje og ulikt syn på hva som er å ta hensyn til hverandre og ha omsorg for hverandre i et større perspektiv. Når diskusjonen mellom partnerne blir for ladet med sterke følelser, blir det sårt og vanskelig, skriver Ekdahl.

Samtaler om sex kan trigge angsten for ikke å være bra nok i senga.

– Noen ganger kan man få inntrykk av at sex er noe som dukker opp i puberteten og får en større og større betydning fram til man stifter familie. Deretter dør behovet for sex mer og mer ut. Men dette synet på sex er like utdatert som at jorda er flat, skriver Ekdahl.

Ekdahl mener ikke at sex er uviktig, hun synes vi bør finne den seksuelle nytelsen sammen med en annen, eller hver for oss.

Så fort sexlivet involverer andre enn deg selv, finnes det et hjelpemiddel som slår alle andre: Snakk med hverandre. Uansett hvor godt dere kjenner hver­andre, kan dere ikke lese hverandres tanker, følelser og behov. •

Kilde: Boken om sex. Johanna Ekdahl. Natur & Kultur, 2019

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!