Mobbing i tenårene skadet Robert for livet

– Jeg mistet meg selv. De tok fra meg muligheten til å bli den jeg kunne bli. Tvang meg inn på en vei jeg ikke skulle. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg vil med livet mitt.

Det er 20 år siden Robert Liland (34) ble trakassert, forfulgt, banket opp og terrorisert psykisk av en gjeng bøller. I 2013 vant han en rettssak mot Søgne kommune. Dommen slo fast at skolen ikke hadde gjort nok for å stanse mobbingen av gutten, med en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som resultat.

Søgne. En sørlandsidyll, «det vakreste stedet på jord» mener Roberts mor Ann Kristin Liland. Dagen er senvinter-grå i sjøkanten utenfor ekteparet Lilands hus.

– Nå ser vi at mobbetallene øker. Det er forferdelig, sier hun.

85 081 barn

Elevundersøkelsen for 2023 viste for andre år på rad økning i mobbetall blant elever i grunnskolen. Blant femteklassingene har 15,5 prosent opplevd mobbing. På 7. trinn sier 13 prosent at de har opplevd mobbing, en økning på nesten tre prosentpoeng fra 2022.

Forskningsleder i samfunnsforskning ved NTNU Christian Wendelborg har, for Magasinet Psykisk helse, gjort et estimat på antall enkeltelever, basert på tallene som kom i januar.

– Det er en voldsom økning i grunnskolen, fra 58 000 i skoleåret 2022 / 2023, til 85 081 i dag, sier Wendelborg. Han tar forbehold om at det kan være avvik og at vi ikke kjenner sikre mobbetall blant de yngste elevene. Elevundersøkelsen tar for seg fra 5. til 10. klasse. Wendelborg legger til grunn for beregningen at de yngre klassene tilsvarer 5.trinn i mobbeutsatte.

– Men vi ser at økningen særlig kommer blant de yngste.

Wendelborg peker på flere årsaker, blant dem økt skjermbruk og sosiale medier i kjølvannet av pandemien. Men også en råere omgangstone i media og kulturen generelt, gjerne benevnt som «humor» i form av «roasting» og «pranking». Dette tas med inn i hverdagen:

– Vi ser en sterkere relasjon mellom sosiale medier og det virkelige liv, mener Wendelborg.

Regjeringen har svart med 35 millioner til økt innsats mot mobbing i skolen. I Norge er det 2748 grunnskoler. I gjennomsnitt vil altså hver skole få 12 764 kroner til arbeid mot mobbing, eller rundt 55 kroner per elev.

Eksempler på mobbesaker som ender tragisk dukker opp med jevne mellomrom. Nylig kom rapporten om tvillingene Mina og Mille som fastslo at helsevesenet sviktet jentene som døde av overdoser. Det tragiske utfallet startet med mobbing på skolen. På Facebook forteller en mor at hennes 19 år gamle sønn har tatt sitt liv. Hun oppfordrer lokalsamfunnet til å «tenne et lys mot mobbing», når bilen med sønnens kortesje skal kjøre gjennom gatene i småbyen. Siden filmer familien lyshavet fra bilen.

Hvorfor meg?

I en lenestol i foreldrenes hus strekker Robert Liland seg ut. I det siste året har han fått et løft med en ny behandling; hypnoterapi – altså hypnose. Det har hjulpet ham på en måte han aldri har opplevd med andre behandlingsmetoder, etter år med innleggelse, selvmordstanker og forsøk, PTSD-diagnose, kognitiv terapi, selvskading og selvmedisinering. Etter at han sluttet å ruse seg, er han blitt i stand til å gjennomføre utdannelse til sosionom og kjøpe eget hus. Han har mestret flere jobber og holdt foredrag om sin historie. Robert har nå også hovedansvar for to barn. Rekken av problemer er «prisen» han måtte betale for å plutselig ha blitt mobbeoffer som 14-åring.

– «Hvorfor meg» er spørsmålet jeg ofte stiller meg, sier Robert.

Foreldrene sitter sammen med sønnen i stua. Deres liv har også blitt sterkt skadelidende av det som skjedde med sønnen.

– At Roberts sak var en «rein» mobbesak var viktig for at vi vant i retten den gangen. Kommunens advokater kunne ikke finne andre årsaker til problemene. Ikke skilsmisse eller andre ting – det var mobbingen, sier Ann Kristin Liland.

To bøker har hun skrevet om mobbing og senskader, der hun også har fortalt deler av sønnens historie. En tredje bok har hun og mannen kalt Mobbeverktøykasse, med råd til andre som står overfor samme krise.

– Det verste er senskadene, som vi lever med ennå. Jeg har møtt 80-åringer som har hatt forferdelige liv, fordi læreren mobbet dem. De fleste skjønner at seksuelle overgrep gir senskader. Men skader etter mobbing er de samme. Tenk hvor mange som blir mobbet, sier Per Svein Liland. Fra 2020 til 2023 økte antall mobbeutsatte fra 45 000 til 58 000. Nå kan vi altså regne med 85 081.

– Vi har et foreldet barnesyn. Vi tror at barn glemmer, sier Ann Kristin og fortsetter:

– Da rettssaken var ferdig, trodde vi at vi var ferdig med mobbingen. Men det var da det begynte. Robert ble retraumatisert og gikk på en kjempesmell.

Våkent mareritt

Hva er kostnadene ved et langtidsskadet mobbeoffer?

Først og fremst er kostnaden ved mobbing for mange et liv med dype sår, traumer og skader. For noen et helt ødelagt liv uten kapasitet til vanlig arbeid og deltagelse i samfunnet. For enkelte er konsekvensene selvskading eller selvmord. Lav selvfølelse, skam og en følelse av å være uten verdi er vanlig. Kostnadene for samfunnet er ikke regnet ut i Norge. I Sverige har organisasjonen Friends, som jobber med forskningsbaserte verktøy for å stoppe mobbing blant barn og unge, regnet ut at mobbing vil koste samfunnet 46 milliarder de neste 30 årene.  Tapte skatteinntekter, sykepenger, behandling og institusjonsopphold og uførhet kan tenkes som mulige økonomiske tap.

Robert Liland tror hans mobbehistorie har kostet samfunnet 10 – 15 millioner. Mange år av voksenlivet hans er gått uten at han har kunnet jobbe og bidra til fellesskapet. I flere år sov han med et balltre under sengen. Men da alt begynte, var han en vanlig gutt, en skoleflink elev med mange venner. En liten konflikt rundt et dataspill skulle starte et årelangt mareritt.

Fikk aldri fred

Dette var sommeren før niende klasse. Robert forteller at en gutt som han kaller «en av de største jævlene», sa han ville han sørge for at tiden framover skulle bli et mareritt. 14-åringen ble forfulgt av rykter, han ble overfalt og beskyldt for å ha ligget med kjæresten til lederen av mobbegjengen. Han fant sex-leketøy i postkassa, de slengte dritt til ham og kom med drapstrusler. Trakasseringen kom også på mobilen. Det gjorde at han aldri fikk fred.

– Jeg mistet nesten alle venner, sier Robert.

Da ingen lenger ringte på døra, skjønte foreldrene at noe var galt. I tiden som fulgte prøvde Ann Kristin og Per Svein Liland å få skolen til å stanse mobbingen, men opplevde at de ikke ble tatt på alvor av ledelsen.

Rett før jul i 2003 gjorde Robert et selvmordsforsøk som heldigvis feilet, han kaller det «guds under».

I lang tid måtte gutten kjøres alle steder han skulle, i frykt for mobbegjengen. I 2004 våget han likevel å ta bussen for en kinotur. På hjemveien steg de mest brutale mobberne på. De overfalt ham, slo med beltespenner, truet, og brente ham med sigaretter. Bussjåføren våget ikke gripe inn. Den sjokkerende volden førte til politianmeldelse, og endte i den første av to rettssaker. To gutter ble dømt til betinget fengselsstraff og bøter. I forbindelse med politianmeldelsen, oppsøker også mobbelederen Ann Kristin, ber om unnskyldning og sier han vil få slutt på mobbingen. Det løftet holdt han, og Robert fikk fred fra det øyeblikket. Men isolasjonen fortsatte. Robert kjenner til at flere av mobberne lever dårlige liv i dag.

– Det er bare tapere i mobbesaker.

Angstanfall

Robert gikk ut av ungdomsskolen med gode karakterer, oppsatt på å prestere som om alt var normalt. Men på videregående begynte han å få kraftige angstanfall.

– Vi visste ingenting om senskader, sier Ann Kristin. En psykolog hadde tidligere skrevet i journal at Robert hadde symptomer på PTSD.

– Jeg fortalte ikke hva som foregikk i hodet mitt, og jeg trodde det ville gi seg etter hvert. Andre året begynte jeg å drikke mer og mer, jeg røykte hasj og lånte stadig mer penger. Jeg selvmedisinerte.

Tilværelsen raknet i 2008.

– Jeg fikk meg en ny type venner, utskudd.

Han bodde ikke lenger hos foreldrene og begynte å bli involvert med kriminelle. Uten forutsetninger for å takle papparollen ble han far til et barn.

– Hver gang ting begynte å gå bra, fikk jeg panikk. Jeg satt og venta på at det skulle smelle. Hvis det ikke gjorde det, så sørget jeg for det selv.

– Det var vondt å se alt han rotet seg oppi, sier Per Svein. I perioder måtte foreldrene kutte kontakten, for å holde seg på beina selv.

– Vi hadde stressrespons hele tida. Vi har aldri fått noen diagnose, men det har vært angst, depresjon og søvnløse netter, sier Ann Kristin.

– Alarmberedskapen har hengt seg opp. Vi klarer ikke slutte å bekymre oss, sier Per Svein.

Beroligende blått

Den flotte villaen er malt i ulike blåtoner innvendig, møbler og interiørdetaljer er også i blåfarger.

– Vi måtte male i en beroligende farge med så mye kaos i tilværelsen, sier Ann Kristin og ler litt. Familien spøker og ler også mye rundt historien sin, som om det er en forsvarsmekanisme. Per Svein har i alle år jobbet i Nordsjøen, mens Ann Kristin har en master i politikk og offentlig ledelse. Hun har brukt mye tid og krefter på å støtte Robert, spre kunnskap om mobbing og hjelpe andre ofre for mobbing.

– Hvis noen spør meg om karriere, sier jeg at du er min karriere, sier hun med glimt i øyet til sønnen. De to har også hatt spenninger seg imellom. Robert har vært sint på moren, for eksempel da hun tok et klart standpunkt mot at han var i stand til å ta seg av barnet sitt. I dag forstår de hverandre og har et nært forhold. Barna bor hos ham, med tett kontakt med besteforeldrene.

– Det var min mor som fikk sinnet. Nå kjenner jeg på en takknemlighetsgjeld, sier Robert.

– Men vi tenker ikke at du var problemet. Det var mobbingen som var problemet, at mobbingen fikk lov til å skade, sier Ann Kristin.

– Vi hadde ressurser til å støtte deg, men du hadde også ressurser i deg selv, sier Per Svein.

Overleveren

Robert beskriver livet så langt som å ha «styggen på ryggen». Det er så mye som må bearbeides og bygges opp, slik at styggen blir mindre. Tillitsproblemer, usikkerhet om identitet, frykt som gjør at livsrommet blir altfor trangt.

Men hypnoterapien har blitt en nøkkel for å bearbeide traumene.

– Det er ikke for alle, men for meg funker det. Jeg har fått innsikt i hva som rører seg inni meg. I dyp avspenning, på grensen mot det ubevisste, har jeg funnet flere «traumepersonligheter». Lille Robert, fra da mobbingen begynte. Siden kom Soldat-Robert og Sabotøren. Men så hørte jeg sabotør-stemmen si: «Jeg er ikke Sabotøren. Jeg er Overleveren!» Overleveren har gjort komfortsonen min veldig trang, men jeg fikk en forklaring på hva jeg hadde gjort for å holde meg flytende. Alle disse delene har hjulpet meg i forskjellige situasjoner.

– Jeg skulle ønske alle mobbeofre fikk mulighet til en slik behandling. Det er som om mønstrene av irrasjonell frykt er smeltet vekk. Åpne sår i 20 år er blitt til falmede arr, sier Ann Kristin. Også for henne og Per Svein har livet roet seg, og de tenker på å avvikle engasjementet rundt mobbing. Det er på tide å la livet handle om andre ting. De skal bare lage ferdig «Mobbepodden», der de kommer med kunnskap, råd og tips til mennesker utsatt for mobbesaker.

En boblende følelse

Robert Liland har vært sykemeldt i lengre tid på grunn av angst. Hypnosebehandlingen har gjort ham veldig sliten. Han sier at tidligere ville han blitt stresset av en sykemelding. Men nå har han unnet seg den tiden det tar å bli friskere, det som kreves av tålmodighet for å bygge seg opp.

– Jeg har alltid hatt mange ideer. Nå har jeg begynt å skjønne hvorfor jeg har gitt opp så lett. At jeg ikke har klart å ta en bit av gangen. Alt har føltes helt uoverkommelig. Nå kjenner jeg på en boblende følelse. Som om jeg er her ikke bare for å lære. Men for å skape noe banebrytende. •

KILDER: Ann Kristin Liland og Per Svein Liland: Mobbeverktøykasse. Ann Kristin Liland: Alle mot én. Nature Mental Health: Study finds Childhood bullying linked to distrust and mental health problems in adolescence. Utdanningsforskning.no: Mobbing gir traumesymptomer. Regjeringen.no: Mobbetallene i grunnskolen øker for andre år på rad. Forskning.no/Nord Universitet: Mobbeofre har fire ganger høyere risiko for selvskading. UiS.no: Konsekvenser av mobbing. Friends.se. Fosse, Doctoral Thesis NTNU: Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood.