Mer enn lakk og lær

– Hva er studiet i sexologi?

– Sexologstudiet er en videreutdannelse for helse­personell. Studiet er tverrfaglig, det vil si både forelesere og studenter er sykepleiere, psykologer, leger og andre faggrupper. Studiet krever en bachelor i helse- og sosialfag, og at man er i relevant arbeid samtidig. En del av studiet er også å jobbe med seg selv og bli bevisst sine holdninger og sine følelsesmessige reaksjoner på mangfoldet i seksualitet. Etter fullført studium kan man søke NACS-autorisasjon, som er en kvalitetssikring av sexologer.

– Hvilken funksjon har sexologer i hjelpeapparatet?

– Personer med sexologisk kompetanse jobber forskjellige steder, som privatpraktiserende terapeuter eller i offentlig helsevesen, både somatisk og psykisk. Man kan hjelpe enkeltpersoner, par eller grupper som søker hjelp med seksualitet og kjønnsidentitet. Sexologer kan ofte øke bevisstheten om mangfold i kjønn og seksualitet og betydningen det har for helsen. Det er for få sexologstillinger i offentlig helsevesen. For folkeopplysningens del er det også viktig at sexologer uttaler seg i media, det kan åpne for bedre diskusjoner.

– Hva er forskjellen mellom seksualitet og kjønnsidentitet?

– Kjønnsidentitet handler om hva slags kjønn du opplever deg som, mann, kvinne eller ikke-binær. Noen opplever seg som kjønnsfrie, det fins et mangfold av identiteter eller måter å se seg selv. Det er noe annet enn seksuell orientering, som handler om hva slags partner man tiltrekkes av. Noen har den seksuelle orienteringen panfil, det vil si at man primært til­trekkes av andre egenskaper enn kjønn, for eksempel kreativitet, selvtillit eller personlighet.

– Hvordan nedfeller holdninger til kjønn seg i språket vårt?

– Pronomener er det beste eksempelet her. Tradisjonelt har vi hun og han, men i det siste har vi også fått hen. Hen brukes mer og mer, men det er en prosess som tar tid. Dette reflekterer en større forståelse for kjønnsmangfold i samfunnet, og for at kjønn er mer enn bare kvinne og mann. Vi ser det også i yrkestitler, som helsesykepleier og brannkonstabel. Det viser også en holdning til at alle kjønn kan være kompetente i yrket.

– Hvilken betydning kan det få, om Stortinget vedtar et tredje juridisk kjønn?

– Det vil få en veldig stor betydning. Så lenge det bare fins to kjønn i folkeregisteret, er det en usynliggjøring av kjønnsmangfoldet. Ingen har lyst til å ha feil kjønn i passet, ikke-binære har alltid feil kjønn registrert. Noen steder er det behov for kjønns­kvotering, men hvis vi bare ser to kjønn, blir resten diskriminert. •