Mat og psyke henger sammen

– Helsevesenet har sakket akterut. Forskning om betydning av kosthold for psykisk helse har vært kjent lenge, sier Marit Kolby. 

Hun har gitt ut bestselgeren Hva skal vi spise og når, der hun løfter fram flere kostvaner hun mener er helse­fremmende. Ernæringsbiologen er særlig opptatt av hvor lite belyst matvaner og psykisk helse er.

– Vi vet at mange ulike grupper råvarer er koblet til mindre risiko for depresjon. Andre lidelser er foreløpig lite undersøkt. Det er rimelig å anta at hvis kosthold har noe å si for depresjon, så kan det ha noe å si for andre psykiske lidelser også, sier Kolby. Hun har studert mange forskningsartikler om hva som er bra kost mot depresjon:

– Grønt, fullkorn, belgvekster, fisk, altså hel mat. Risiko for depresjon øker hvis man spiser mye hurtigmat og ultraprosessert mat, sukker og raffinerte karbo­hydrater. 

Symptomer forsvinner

Studier på skifte av kosthold på mennesker er vanskelig å gjennomføre, fordi det er uetisk å gi mennesker dårlig mat over lang tid for å se om de blir syke.

– Men det gjøres med dyr. Studier på for eksempel mus, har vist at dårlig kosthold kan fremkalle depressiv atferd, sier Kolby. 

– Man må støtte seg på studier på dem som har gått motsatt vei. Der man har tatt folk som er deprimerte og gitt dem et bedre kosthold. For ganske mange fører det til at symptomer forsvinner på nokså kort tid. Det er en sterk indikasjon på at kosthold også kan være årsak.

– Hva tenker du om hvordan helsevesenet har forholdt seg til kosthold og psykisk helse?

– Det kan ikke være slik at vi må bruke tiår for å ta i bruk ny kunnskap. Jeg så at det kom nye retningslinjer for behandling av depresjon i sommer. De inneholdt ikke ett ord om kosthold. Da har vi sviktet. Det er for lite tverrfaglighet, for lite forståelse for helheten i helse. 

Effekt på folkehelsen

Kolby mener i det hele tatt at alle steder som serverer mat, må tilby måltider av høy kvalitet:

– Barnehager, skoler, fengsler, sykehus, kantiner: Der bør måltidene være ferskt tilberedt fra råvarer, sier hun og fortsetter:

– Alle steder der folk der folk behandles for psykisk helse-problemer burde ha opplegg for kosthold. Mer kunnskap må inn på psykologi- og psykiatriutdanninger. Potensialet må være kjempestort.

– Depresjon kan innebære å føle at man ikke får til ting. Kan det å si «du bør spise bedre og sjeldnere» …

– Legge sten til byrden? Ja, det kan det. Men en studie viste at de som var i stand til å gjøre endringene, opplevde det som positivt at de kunne gjøre noe selv. Noen får det ikke til, men pasienter bør i hvert fall gis mulighet til den kunnskapen. Og hjelpen de trenger til å gjennomføre.

Standard sykehusmat

Akershus universitetssykehus (Ahus) har et medisinfritt behandlingstilbud til psykisk helsevern-pasienter. Fysisk aktivitet en viktig del. Mange har tilleggsvansker som overvekt og diabetes. Enhetsleder Ann Kristin Aasen forteller at vanlig sykehusmat er standard.

– Det serveres tradisjonell norsk mat, brødmat og frokostblanding til tre av måltidene, og for eksempel kjøttkaker eller fisk, med grønnsaker til middag. En dag i uka er det vegetarmiddag. Det er alltid tilbud om frukt og grønt, men pasientene må selv ta det.

– Har dere kosthold som eget tema i behandlingen?

– Pasientene får undervisning om det, men det er ikke noe praktisk tilbud. Jeg kunne ønske at vi for eksempel kunne trent sammen på å lage mat fra bunnen av, og bruke mindre farseprodukter, sier Aasen. Hun forklarer at systemet ved sykehuset er ikke lagt til rette for det.

Faste hjalp

Marit Kolby har selv en historie med IBS (irritabel tarmsyndrom) som førte med seg en rekke andre plager utenom fordøyelsen, blant annet nedstemthet. IBS kan medføre veldig dårlig livskvalitet. Kolby kuttet ut matvarer som utløste symptomer, og forsøkte ulike typer kosthold. Det ble hun bedre av, men plagene forsvant ikke. Når symptomene ble for ille, sluttet hun i perioder rett og slett å spise.

– Jeg gjorde det instinktivt; «når jeg reagerer på alt, får jeg bare la være å spise da». Og vitaliteten kom tilbake.

– Fasten var noe du bare gjorde uten å vite årsaken til at det fungerte?

– Ja. Det var før jeg visste noe om de biologiske effektene av å faste. Jeg trodde det var skadelig for meg å ikke spise. Men så ble jeg introdusert for helseeffekten av å faste.

Ernæringsbiologen prøvde fem-dagers faste, et opplegg med redusert mengde energi og protein.

– Kroppen fornyer seg ved å lage nytt vev fra bunnen av, rydder opp i cellene, tømmer søppelet, og lager nye strukturer i etterkant. Det er en slags renovasjon innvendig, sier hun.

Hun tror irritabel tarm kan komme av at man spiser for ofte.

– Fordøyelsen får ikke nok pause. Mange har store problemer med å finne ut av hva de tåler og ikke tåler, og det er ekstremt psykisk tungt å stå i den usikker­heten. Helsesystemet er ikke rigget for å hjelpe med dette. Pasienter får høre ting som: «Ja, alle har jo litt vondt i magen iblant». I dag vet vi at mage- og tarmproblemer er koblet til psykisk uhelse. Før ville man blitt sett på som skrullete, hvis man påsto at det som foregår i tarmen påvirker psyken, sier Kolby og viser til et annet eksempel fra forskning der «bakteriefrie» mus får tilført tarmbakterier fra deprimerte mennesker. Da blir også musene deprimert.

Småspisingen

Nå trives Marit Kolby med å spise dagens første måltid på formiddagen, og middag om ettermiddagen.

– Alle behøver ikke spise to måltider om dagen. Men det som er litt viktig, er at vi sørger for pauser mellom måltider, og ikke går og småspiser hele tiden.

Hun har fått mange tilbakemeldinger på at kunnskapen i boka hennes har hjulpet på helsetilstanden.

– Det må være helsemyndighetenes ansvar å bruke kunnskapen om kosthold til å forebygge og behandle psykiske problemer, som er veldig stor del av sykdomsbyrden i Norge. Vi snakker om det, men hvor er
grepene? Når vi vet at kosthold kan være så viktig, kan det ikke gå fort nok. •

Kilde: Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet 2022.