Close Menu

– Jeg begynte som kommunepsykolog i Farsund
kommune i mars 2020, samme uka som Norge stengte ned. Planen min var egentlig å jobbe for å redusere skjermbruken blant unge, men så ble det helt motsatt, sier Maria Østhassel. 

Etter at skolene stengte tikket det inn bekymringsmeldinger fra lærere, som var urolige for unges psykiske helse under pandemien. Maria, som tidligere hadde jobbet i BUP, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, på Sørlandet sykehus, delte bekymringen. Når ikke ungdommen lenger kunne komme til henne, hvordan kunne hun nå ut til dem?

– Jeg fant ut at den eneste måten jeg kunne kommunisere med unge under pandemien, var i feeden deres på sosiale medier. Derfor startet jeg Instagram og TikTok-kontoene @psyktdeg, hvor jeg kunne nå ut til ungdom med råd om hvordan man kan ivareta sin egen psykiske helse i en spesiell periode. 

Var redd for å miste «kred»

Ved å være der på ungdommens premisser, med bruk av humor, dans og skuespill i korte filmsnutter, når Maria ut med psykologisk kunnskap på en ny måte. Hun medgir at hun har vært litt redd for å miste «kred» i fagmiljøet, men ønsket om å hjelpe ungdommen har vært viktigere for henne enn hva andre psykologer mener om saken. 

– Jeg har egentlig vært litt redd for hva andre psykologer skulle tenke om denne litt radikale måten å formidle på. Men da jeg fikk Åse Gruda Skard-prisen av Psykologforeningen høsten 2020, var det en bekreftelse på at jeg hadde fagmiljøet i ryggen. Det vitner om at psykologer er opptatt av å ta tempen på samtiden, og møte folk der hvor de er.

Marias mål har først og fremst vært å ivareta unges psykiske helse i pandemien og sørge for at de lærer seg gode rutiner for blant annet søvn og kosthold. Tanken var å nå ut til Farsunds unge innbyggere. Men ryktet om Tiktok-psykologen spredte seg raskt utenfor kommunegrensene. 

– Plutselig hadde jeg tusenvis av følgere, forteller hun. 

Intense ungdomsår

Engasjementet har resultert i boken Psykt deg – Hva er det egentlig som foregår på innsida? Boken retter seg mot barn fra 12-årsalder og ungdom, og gir tips og råd innenfor psykisk helse. Temaer som tas opp er utenforskap, motivasjon og avhengighet.

– Denne tematikken gjør seg gjeldende hele livet. Det å være deppa, slite med det sosiale spillet og oppleve kjærlighetssorg er noe vi gjenopplever også i voksen alder. Men det som er så spesielt for ungdomstiden er at dette er vårt første møte med disse følelsene, og det oppleves så intenst fordi hjernen gjør et enormt
utviklingssprang i disse årene.

Psykologen tror mange unge føler seg alene om de altoppslukende følelsene. 

– Det kan være lindrende å vite at det er normalt, at det er mange som har det sånn som deg. 

Voksne kan bruke boken som et verktøy til å snakke med sine barn om det som kan oppleves vanskelig i livet. Om sex, rus, selvfølelse, mangel på «likes» og det sosiale spillet.

– Foreldre har gjerne glemt hvordan det er å være ung og da kan det være lett å bagatellisere ungdommens følelser. Når tenåringen strever med hårsveisen sin foran speilet, er det lett å si «hvorfor må du bry deg om det? Du trenger ikke tenke på hva andre mener om håret ditt». Det er godt ment, men som forelder bør du heller prøve å ta følelsene på alvor. Hårkrisen føles ekte for den det gjelder, og kan i ytterste konsekvens føre til den sosiale død – noe mange tenåringer frykter mest.

Ønske om å klatre i hierarkiet

Hvordan andre oppfatter oss er viktig, spesielt for ungdom.

– I tenårene blir vi mer bevisste på oss selv og legger merke til oss selv gjennom andres blikk. I tillegg forandrer vi oss fort og det tar tid til å venne seg til nytt utseende og en kropp i utvikling. 

Flokken er viktig for oss mennesker, og vi vil alle være innenfor. 

– I tenårene blir vi veldig selvbevisste og plasserer oss i forhold til andre. Mange tror at andre er så mye bedre enn dem og de har et ønske om å klatre i hierarkiet. Plutselig er man med i et sosialt spill uten å ha ønsket det og uten å ha lært spillereglene underveis. Det kan oppleves vanskelig.  

Med boken ønsker Maria Østhassel å hjelpe unge med å få bedre oversikt over egne tanker og følelser – for å forstå følelsene sine bedre. Det kommer tydelig fram når gode tips i en bok ikke er nok, når det er behov for én til én-kontakt og profesjonell hjelp. 

Bli kjent med følelser

Maria Østhassel beskriver i boken hva som skiller det å være litt deppa og det å være deprimert, og når frykt går over til angstproblemer. Hun skriver om hvordan angstkurven fungerer og forteller at hvis du forlater situasjonen når angsten er på topp, ja da sier du til deg selv at situasjonen er farlig. 

– Ofte kommer vi oss igjennom ting på egenhånd, men noen ganger går de psykiske utfordringene ut over livskvaliteten og hemmer deg i din daglige funksjon. Da kan det være nyttig å søke hjelp, der du kan få råd og veiledning til å snu en negativ trend innenfor tanker, følelser og atferd. 

Alle følelsene er der av en grunn, og forteller oss hvordan vi kan regulere oss og håndtere situasjonen på en god måte. 

– Unnviker du situasjoner som egentlig ikke er skadelige for deg, som å gå i bursdag eller ha en muntlig prøve, ja da vil angsten bare stige. Så rådet er å prøve å stå i situasjonen selv om det er vanskelig. Målet er ikke å ta vekk alle vonde følelser, men at ungdommen skal bli bedre kjent med følelsene sine. Smerte og tunge perioder er en del av livet, men hvis man ikke klarer å fungere i hverdagen er det klart at man må ha profesjonell hjelp. 

Manglet verktøy

En av dem som skulle tenkt seg noen verktøy til å håndtere livet i de vanskelige tenårene, er Ingrid Bruun (27). Hun har slitt psykisk så lenge hun kan huske, og i en alder av 12 år var det kun én ting hun gledet seg til. Det var å dø. I en alder av 17 år prøvde Ingrid seg på sitt fjerde selvmordsforsøk, men til sin store skuffelse mislyktes hun nok en gang.  

– Jeg følte meg veldig ensom og visste ikke hvordan jeg skulle takle livet. Jeg slet med både angst og depresjon, opplevde utenforskap og mobbing, forteller hun.

Ingrid følte seg alene med problemene, ingen rundt henne forsto. 

– Jeg hadde ingen verktøy til å kunne håndtere problemene mine. Det var ikke informasjon å hente noe sted, og mental helse ble rett og slett ikke snakket om. Selv om det gikk veldig langt for min del, kunne jeg gjerne hatt behov for råd og veiledning før det ble som verst.

Portrett av Ingrid Brun

SOSIAL ANGST: I ungdomsårene tok Ingrid Bruun på seg en «maske» hver dag før hun gikk ut. I dag tenker hun at åpenhet er det beste og at det hadde vært lurt å kaste maska. 

Sykdommen påvirket selvbildet

Ingrid er født med sykdommen multiple osteokondromer, en sjelden tilstand som gjør at det utvikles beinutvekster og kuler på skjelettet. For henne har det betydd åtte operasjoner og mye skamfølelse knyttet til utvekstene.

– Det påvirket selvbildet til en allerede trist jente. Selvfølelsen min var elendig og det hjalp ikke at jeg hadde blitt mobbet frem til ungdomsskolen, for så å bli ignorert av skolekameratene.

Etter et panikkanfall på en klassetur fikk hun hjelp av en lærer som kjørte henne til barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk. Da var hun 17 år.

– Endelig følte jeg meg sett og hørt. Jeg ble tatt på alvor, noe som var mitt største behov. Før dette opplevde jeg at følelsene mine ble bagatellisert. Jeg fikk ofte råd som «tenk positivt» og «husk at barna i Afrika har det verre enn deg», men slike kommentarer gjør vondt verre.

Tom verktøykasse

Som 24-åring fikk hun diagnosen ADHD og ble medisinert for dette. Endelig falt brikkene på plass for den unge jenta. I dag driver Ingrid firmaet Livhelse, som er et kompetansesenter for livsmestring og folkehelse. Her holder hun foredrag om psykisk helse og livsmestring – i håp om å hjelpe andre.

– Jeg vokste opp med en mental verktøykasse som var nokså tom, og uten verktøy klarte jeg ikke å takle de mørke sidene ved livet. De verktøyene jeg nå har vil jeg dele videre.

Selv fikk hun ikke høre om de kule festene klassekameratene var på før mandag morgen. Hun er mer bekymret for dagens ungdom som får med seg festen der og da, via sosiale medier.

– Det må være enda mer utfordrende, medgir hun.

27-åringen har sansen for Maria Østhassels metode med å treffe ungdommen med videosnutter, på plattformene de faktisk bruker.

– Hun bruker mye humor i det hun legger ut, det er også lurt. Det er en inngangsbillett til å gjøre det tabubelagte litt enklere og gjør det mindre skummelt å si at man går til psykolog, for eksempel.

Som en forebyggende metode tror hun det har noe for seg, selv om hun for sin egen del var så langt nede at hun ville hatt behov for langt mer.

– Det aller viktigste er vel å få bekreftet at man ikke er alene med de vonde tankene. For som deprimert ungdom har man virkelig en følelse av være å den eneste som strever. •

Bio Maria Østhassel
Arrow

Maria Østhassel har jobbet i BUP på Sørlandet Sykehus fra 2016 til 2020, og begynte i jobben som kommunepsykolog i 2020. Hun vant Åse Gruda Skard-prisen i 2020, og har gitt ut boken Psykt deg – Hva er det egentlig som foregår på innsida? som retter seg mot ungdom, med tips og råd om psykisk helse. 

×
Kjære leser!
Denne artikkelen er gratis og åpen for alle. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Vårt formål er å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bli med å bidra slik at vi kan holde flere artikler åpne for alle lesere! Støtt oss med f. eks. 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag til en bedre psykisk helse for alle!