Oskar Hellesø-Knutsen er en glad vinner av Holbergprisen i skolen i 2023. Men forskningen hans har et dystert bakteppe: Oskar og familien ble rammet av kvikkleireskredet i Gjerdrum i romjula 2020. Ingen av dem kom fysisk til skade, men familien mistet alt de eide en liten bygd der alle ble berørt i større eller mindre grad. Ti personer døde i katastrofen.
– Arbeidet med oppgaven har hjulpet meg med å bearbeide hendelsen. Nå føler jeg meg bedre, sier skoleeleven. Nå går han siste året på Lillestrøm videregående skole. Han var bare 15 år den gangen grunnen forsvant rundt ham. Noen timer etter at han og moren rømte fra huset, gikk det med i raset.
Nå sitter han i et flunkende nytt hus bygget på fjellgrunn, og kan se ned på området der huset i Nystulia lå. Alle møbler og ting er nye.
– Det tar litt tid før det føles som hjemme når alt er nytt, sier han.
Bare en liten spasertur fra det nye huset, kan han stå bak et anleggsgjerde og betrakte tomta der huset til familien lå før den forferdelige natten.
Skredgropa ser ikke så grotesk ut lenger, maskiner har bearbeidet området og vegetasjonen gror til. Området åpnes gradvis for ferdsel, og det skal bygges en såkalt generasjonspark med friluftsaktiviteter for folk i alle aldre. Sommerens ekstremvær gjorde at mange igjen følte uro i Gjerdrum, men Hellesø-Knutsen tenker at sikringen i området gjør at hjembygda er blant de tryggere stedene.
Stemning som snudde
Holbergprisen i skolen deles ut hvert år i juni. 1000 elever fra 20 videregående skoler deltar. Det er en pris som skal stimulere ungdom til forskning innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag.
– Hvordan fant du på å forske på ettervirkningene av katastrofen i Gjerdrum?
– Det var det første jeg tenkte på tror jeg, og det var noe jeg faktisk lurte på selv, og som det var god sjanse for at jeg kunne finne ut av.
For Hellesø-Knutsen kjenner bygda godt og har et stort engasjement.
– Vi har en facebook-gruppe for alle i Gjerdrum, og jeg hadde sett at det var en del misnøye rundt planene for skredgropa, og dårlig stemning. Etter store hendelser er det i begynnelsen vanlig med mye støtte, alle vil hjelpe de som er rammet og alle stiller opp. Alle føler seg berørt og i samme situasjon.
– Når og hvordan merket dere at denne stemningen endret seg?
– Kanskje da de siste evakuerte fikk komme hjem? Da var det tilbake til hverdagen igjen, og skillet ble større mellom de som var hardest rammet, og de som ikke var direkte rammet. Hvis man ikke forstår hvorfor noen ikke kommer seg videre, kan det skape konflikt.