Malawi: Flere selvmord med pandemien

Malawi er ett av verdens fattigste land, og pandemien har forverret situasjonen for befolkningen. Ifølge landets politi har det vært en økning i antall selvmord siden utbruddet i mars i fjor.

– Folk vet ikke hvordan de skal klare seg, sier Håvard Hovdhaugen. Da intervjuet ble gjort som videosamtale, befant han seg fortsatt på ferie i Norge. I Malawi leder han til daglig et kontor med 45 lokalt ansatte i Kirkens Nødhjelp (KN). I Malawi jobber KN særlig med tiltak mot kjønnsbasert vold, for kvinners helse­rettigheter, klimasmart landbruk og jobbskaping. Psykisk helse har hittil ikke stått på agendaen.

– Mye av forklaringen på flere selvmord tror jeg er at mennesker lever i en fortvilet situasjon som bidrar til psykiske problemer, og at det ikke er noen hjelp å få, sier Håvard Hovdhaugen.

Nedstengning og isolasjon rammer en allerede hardt prøvet befolkning.

Ifølge en reportasje i den britiske avisen The Guardian, har selvmordene i landet økt med 57 prosent det siste året. Nettsiden helplinemw.com skriver at statistikk fra Malawis politiservice viser at fra januar til august 2019 begikk 116 mennesker selvmord, mens i samme periode I fjor var det 182 mennesker som tok livet sitt. The Guardian refererer også Verdensbankens tall fra 2016 som viser at selvmordsraten i Malawi var på 3,7 per 100 000 innbyggere.

Mange i Malawi har mistet arbeidet eller opplever lønnskutt. The Guardian forteller historien om en bonde som ikke lenger klarte å betjene gjelden, og tok livet sitt.

– Pandemien har gjort stort utslag på økonomien i Malawi. Når det gjelder koronasmitte er ikke landet så hardt rammet som man fryktet. Det er ulike teorier om årsaken til det, blant annet at det er en ung befolkning, så det er færre av de mest utsatte eldre. Ti prosent av befolkningen har HIV-smitte. Hittil har vi ikke sett flere dødsfall enn normalt, etter covid-19. Likevel ser vi nå at den andre bølgen av smitte har økt dramatisk i Malawi, sier Hovdhaugen.

80 prosent av befolkningen i Malawi regnes som bønder.

– Det vil si at nesten alle har en jordlapp de har tilgang til. Mange er fattige småbønder som knapt får dyrket til eget forbruk. Avisene lokalt skriver om mennesker som har tatt livet sitt, med fullt navn og bilde, som har vært i en fortvilet situasjon. Men det er ingen kultur for å snakke om psykiske problemer. Det er lite kunnskap om temaet og lite hjelp å få. Det finnes nesten ikke noe vokabular for psykiske lidelser. Når noen har gjort selvmord, blir det sett på som en enkel utvei for å løse et problem. Ikke et signal om at folk trenger hjelp, sier Hovdhaugen.

Han forteller om et land der lite infrastruktur fungerer som det burde: Fattige bønder har nå problemer med å få transportert og solgt det de har til overs i Malawi, og det fører også til at store mengder fersk mat som vanligvis blir solgt langs veiene blir ødelagt og går til spille. Paradoksalt nok inneholder supermarkedene for det meste importerte varer fra Sør-Afrika. Mange lever også av turisme, en bransje som nå har stoppet fullstendig opp.

– Samtidig er det en utrolig imponerende motstandsdyktighet i folket. Mange finner en utvei som gjør at de ikke går helt under, de kan dyrke noe eller finner kreative løsninger til å starte en business.

Landdirektøren har et rystende eksempel på hvor dårlig kunnskapen om psykiske lidelser er:

– En kamerat av meg som kjørte bil i hovedstaden Lilongwe opplevde at en mann virret rundt i en rundkjøring. Da han sa fra til politiet som var der og dirigerte trafikken, sa de bare «ikke tenk på ham, han er gal». Selv om mannen åpenbart trengte hjelp for psykisk sykdom. Psykiske lidelser avfeies ofte med at noen er «gal», eller at personen må ta seg sammen, sier Hovdhaugen. Han sier at tall fra 2013 viser at det fantes to psykologer i hele Malawi på den tiden. Da bodde det 13 millioner mennesker i landet, nå er befolkningstallet på 19 millioner.

– Er det noen tegn til bedring og utvikling på psykisk helse-feltet?

– Jeg har vært snart tre år i Malawi, og jeg har ikke sett noen utvikling i positiv retning. Landet er hardt prøvet og har veldig lite å gå på. Ingen kommer med «redningspakke». Noen ganger kan man bli helt overmannet av problemene. Vi jobber med seksuelle overgrep, barneekteskap og kjønnsbasert vold. Det er et fryktelig oppsving av barneekteskap under korona, vi ser at unge jenter ikke har noe trygt sted de kan være.

Hjemme i Norge opplever Hovdhaugen lite interesse for hvordan utviklingsland rammes av pandemien.

– Jeg opplever at vi har det utrolig godt i Norge i pandemien. Vi har en helt annen målestokk. Konteksten i Malawi er ekstremt utfordrende.

Også i andre utviklingsland ser man en økning i selvmordstall som følge av sosiale og økonomiske problemer under pandemien, blant annet i India. Ifølge Verdens helseorganisasjon skjer 79 prosent av alle selvmord i lav- og mellominntektsland. •

Les hele magasinet - hver gang! Bestill abonnement her.