Vi trenger et magasin om psykisk helse, et grundig, troverdig, gjennomarbeidet og med høy kvalitet i alle ledd, tenkte Rådet for psykisk helse for litt over 30 år siden. Temaer knyttet til psykiatri og psykisk helse ble oversett av de fleste andre medier, og svært mange diagnoser, lidelser og psykiske problemer ble fortiet både privat og i den offentlige diskusjonen.
Det var det gode grunner til. Utstøting og marginalisering fulgte med psykiske diagnoser. Personer med rusavhengighet hadde ikke rett til helsehjelp. Selvmord og selvmordsforsøk skulle som hovedregel ikke omtales i pressen. Mange i og utenfor pressen mente at journalister skulle avholde seg fra å intervjue psykisk syke. For å kunne lage reportasjer fra psykiatriske avdelinger, måtte journalister og fotografer skrive under på taushetsplikt (!) om personer og forhold i behandlingen. Men gradvis slapp flere historier frem, ikke minst i dette magasinet, som har som formål blant annet å få frem ulike stemmer.
Magasinet Psykisk helse ble grunnlagt på kvalitet i alle ledd: journalistikk, kronikker, foto, layout og grundighet. Det skulle gjenspeile et nytt syn på psykiatri og personer med psykiske lidelser. Det skal ikke være skamfullt å ha en psykiatrisk diagnose, eller psykiske utfordringer. Derfor skulle magasinet heller ikke anonymisere kilder eller intervjuobjekter, hverken i tekst eller bilder.
Arbeidet gjorde at Magasinet Psykisk helse vant flere priser, både for innhold og utforming. Svært ofte har temaer og problemstillinger i dette magasinet blitt gjenspeilet i andre aviser og magasiner. Redaksjonen har flere ganger arrangert seminarer for journalister i andre deler av norsk presse for å bedre journalistikken om psykisk helse generelt. På mange måter kan man si at Psykisk helse har banet vei. Enkelte har ment at dette magasinet har skapt et språk for psykisk helse og uhelse som vi ikke hadde før. Psykiske sykdommer og problemer er ikke lenger et like stort tabuområde i pressen. (Selv om mange vil mene at mye gjenstår. Visse lidelser er fortsatt myteomspunnet og mangelfull eller feilaktig informasjon om enkelte tilstander forekommer stadig, særlig i sosiale medier.)
Vi vet også fra innlegg og tilbakemeldinger fra dere, leserne, at Psykisk helse har vært betydningsfullt, som «en venn i nøden» eller «en hjelp på reisen». På vegne av redaksjonen kan jeg si at vi har gjort vårt beste alltid, for å imøtekomme et behov og et ønske om mer åpenhet, mer kunnskap, mer inkludering og mindre diskriminering. Det er dere som kjenner dere igjen i dette, som vi var til for. Nå har vår utgiver Rådet for psykisk helse besluttet at magasinet skal legges ned og et kapittel i norsk presse blir lukket 1. oktober i år.
Ved magasinets 30-årsjubileum i fjor lanserte vi et motto. Det kan vi fortsatt stå bak, og det kan forhåpentligvis brukes i lang tid, også uten selve Magasinet Psykisk helse: Les – lær – lev! •
• Dette er en lederartikkel. Magasinet Psykisk helse står for innholdet.