Livet gir smerte – det må vi ta høyde for  

De fleste av oss får psykiske problemer gjennom livet. To store studier har anslått at det gjelder over 80 prosent av oss. Hva er løsningen? Jo, at vi lærer oss å tåle og akseptere følelsene våre, og ikke lar dem diktere handlingene våre. Vi som samfunn kan legge til rette for det.  

Hvorfor tåler vi ikke følelsene våre?

Vi er skrudd sammen for å legge merke til faresignaler og problemer i omgivelsene. Følelsene er et viktig signalsystem som har sikret vår overlevelse. Gjennom tusenår med evolusjon har vi utviklet en sensitivitet for følelsessignaler, både knyttet til fysiske farer og sosiale hendelser i flokken. Det er dette som gjør at vi kan sitte trygt i godstolen og bekymre oss for at noen syns vi sa eller gjorde noe dumt – følelsene varsler om at vi kanskje står i fare for å bli utstøtt av flokken.

Følelsene er laget for overlevelse – ikke for å sikre oss lykke og velvære. Derfor er flere av våre grunnleggende følelser ubehagelige. På den annen side er det også et grunnleggende behov i oss mennesker å ha det bra. Dette gir en mismatch mellom våre ønsker om å ha det bra og vårt innebygde fokus på farer og problemer, og vi kan derfor ende opp med å forsøke å undertrykke de vonde følelsene.

I tillegg er ikke kulturen vår 100 prosent til hjelp. Vi som skriver dette er fra Bodø og Hommersåk, et lite tettsted i Sandnes kommune. Vi kan bekrefte at det å vokse opp i disse stedene på åtti- og nittitallet ga lite rom for å være ærlige om vanskelige følelser, på tross av høye forekomster av vold, rusmisbruk og selvmord. Vi opplevde alle at det var tabu å slite med vanskelige følelser, angst og depresjon. Dessverre er det i stor grad ennå slik.

Se djevelen i hvitøyet

Så hva gjør vi med det? Forskning viser at å akseptere intense følelser, og å ikke undertrykke dem gir bedre psykisk helse og livskvalitet. I stedet for å unngå de vanskelige følelsene, kan vi se djevelen i hvitøyet ved å lære oss å kjenne, akseptere og romme dem. Følelser er nemlig ikke farlige. Det er de impulsive handlingene som følger av dem som kan være farlige. For eksempel å drikke for mye for å dempe indre uro og stress, å unngå å gå på date av frykt for ubehaget som kan oppstå i den sårbare sosiale settingen, eller å kjefte på familiemedlemmer på grunn av småting.

Akseptere følelsene, ja – det høres enkelt ut. Men som mange av oss vet, det er det dessverre ofte ikke. Mange av oss har tross alt holdt på en stund med å unngå og undertrykke følelsene våre. Men selv om hjernen er programmert slik, er det mulig å gjøre en liten reprogrammering. Hjernen er heldigvis formbar hele livet og det gir håp.

Samfunnet må friskmelde følelser

Vi trenger en større forståelse for at intense følelser og psykiske problemer er en normal del av livet. Vi trenger folkeopplysning om hvordan vi kan gjenkjenne og tåle følelser og skjønne når de trigger negative handlinger. Og viktigst av alt: Barn og ungdom trenger å forstå at det er normalt å ha både positive og vanskelige følelser, og at sistnevnte faktisk er i flertall. Foreldre, barnehagelærere, lærere, helsesykepleiere og andre voksne trenger å formidle aksept for følelser og ikke minst møte følelsene på gode måter, slik at barn og unge lærer å tåle seg selv.

Et viktig poeng her er at å møte og akseptere følelser ikke handler om at barn og unge skal slippe det som er vanskelig. Å tåle følelser betyr faktisk det motsatte. Gjennom at vi voksne forstår, hjelper, og gir barn lov til å være triste når de er triste, sinte når de er sinte, redde når de er redde, så lærer barna hva de føler, hvorfor de føler, og at følelsene går over når man får lov til å føle dem. Det er nemlig ikke i følelsenes natur å vare for alltid. Ved å lære å forstå følelsene sine, får barn også et valg: er det riktig å si ifra om det jeg føler nå, eller holder det at jeg vet hva jeg føler. Det er ikke alltid sånn at vi trenger å si ifra om det vi føler, eller handle ut fra det vi føler. Å mestre dette kalles emosjonsregulering, og det er forbundet med bedre psykisk helse, bedre relasjoner, og bedre prestasjoner på skolen og senere i yrkeslivet.

I tillegg til å bygge barnets emosjonelle kompetanse skjer det også andre viktige ting når vi hjelper barn med følelser. Barna lærer at de kan komme seg gjennom vanskelige ting, at andre kan være til hjelp, og at de ikke er alene i verden.

Det er nok nå: La oss bryte ned tabuene og forebygge følelsesfobi hos dem som kommer etter oss. •

Dette er en kronikk. Artikkelen gir uttrykk for skribentenes meninger.