Står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse). Symptomene kan forstås som en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet. ADHD omtales som en tilstand, og ikke en sykdom.
Lukk
Kjærlighetens ADHD
– Jeg tåler dårlig å bli skreket til, sier Pernille Rossing. – Men hun vet at jeg ikke mener noe vondt med det. Vi er flinke til å snakke sammen, og ta imot, sier Sebastian Lønne. Hans ADHD påvirker parforholdet deres.
Denne artikkelen er hentet fra Magasinet Psykisk helse, som var et redaktørstyrt magasin i perioden 1994 - 2025.
17.06.24 Fra redaksjonen: Artikkelen er fire år gammel, men leses stadig av mange. Denne sommeren gifter Pernille og Sebastian seg, og de har en sønn på to år.
Sebastian Lønne (23) har mange «store følelser».
– Han kan bli veldig sinna, veldig glad eller veldig trist. Når verden raser sammen, er det så veldig trist at jeg kan begynne å gråte selv, sier Pernille Rossing (27) og ler litt. Å ha humor i et slikt parforhold er til stor hjelp. Det unge paret sitter i hagen til Sebastians mor, Line Lotherington, i Bærum. Hun er psykolog. Sammen med Anne Marie Fosse Teigen holder hun samlivskurs for par der ADHD er involvert, enten hos den ene eller begge. Kurset er det første tilbudet i sitt slag i Europa. Mors ekspertise er en god støtte for de unge, men også for henne er det nyttig å være så tett på et par med ADHD-effekt, som hun kaller det.
– Jeg tror ikke på ideen om at vi skal være så profesjonelle. De hjelper meg, jeg lærer så mye. Vi er glade i å være sammen, vi har trengt hverandre og jeg tror ikke det kunne vært på en annen måte. Vi er en familie der det er mye ADHD, så vi er vant til å leve litt utenfor boksen. Men jeg prøver å ikke overinvolvere meg, jeg ligger unna til dere kommer til meg, sier Line og ser over bordet på de unge. De har også fått god hjelp av psykiateren som satte diagnosen da Sebastian ble voksen.
Fakta
ADHD
Mye «må» er vanskelig
I en familie der det er lov å ikke være som alle andre, er det greit å være sliten og fortelle åpent når noe er vanskelig. Å spise middag kan like gjerne skje klokka 23 som klokka 17. Å dra på kjøpesenteret sent om kvelden er helt normalt, og da er det heller ikke så mye folk der. Da skolen ringte hjem for å spørre om hvorfor Sebastian aldri leste bøker, spurte psykologmammaen tilbake: «Virker det som at han er en som har det bra ellers?» Skolen svarte at joda, det virker som han har det fint.
– Hvis det er veldig mye må i tilværelsen, blir ADHD-en kranglete, forklarer Line.
For Pernille har det vært godt å komme inn i en familie med raushet og forståelse. Det står pizza, sjokoladekake, jordbær, bokser med brus og antibac på utebordet.
– Det er ingen skam å fortelle at du sliter med noe. Det er trygt og godt å ha støtte på den måten. Det er ikke sånn at «så lat du er», fordi du er sliten. Ingenting er tabu eller feil. Jeg kan stille spørsmål og få ærlig svar, sier hun.
Ingen skam
Sebastian kjenner ikke til noe annet:
– Jeg har aldri skammet meg over at jeg har ADHD og jeg er veldig trygg. Jeg tenker at det er verdens mest normale ting. Men generelt tror jeg at det er veldig mange som har det vanskelig i samfunnet, sier han.
Line tenker at problemene ofte bunner i at samfunnet er organisert for at alle skal være like.
– Det ville vært enklere hvis man prøvde å tilrettelegge litt. At noen kan begynne litt senere på jobb eller skole, og ha dager da man henter seg inn.
For at parforholdet skal fungere, må Line og Sebastian ha noen definerte regler og oppgaver. Faste rammer er nødvendig for at han skal takle hverdagen. Å disponere tid og økonomi kan være veldig vanskelig for en med ADHD. Eller som Sebastian sier: – Det er så kjedelig.
– Jeg må si sånn: «Nå rydder du kjøkkenet» eller «I dag må du velge hva vi skal ha til middag, og lage mat», sier Pernille.
– Men hvis jeg skal vaske badet, vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Da er det gjerne noe annet jeg må først, mer akutt behovstilfredsstillelse. Eller så kanskje jeg er på badet, men hører heller på en fin sang, sier Sebastian. Noen ganger kommer de seg aldri ut av huset, og spiser frokost ved 16-17 tiden.
– Det er ingen av trekkene ved ADHD som ikke vi andre kan ha. Men det er summen og styrken av det, som gjelder. Det er ikke en viljestyrt ting, men handler blant annet om det som oppleves stimulerende i øyeblikket. Hvis man har en idé, er det bare plass til den ene ideen, sier Line.
LÆRENEM: – Jeg lærer så mye, sier Line Lotherington (midten), psykolog og mor til Sebastian Lønne (t.h.). Han og Pernille Rossing (t.v.) tar gjerne i mot råd.
Parma er digg
Å disponere penger kan være vanskelig med ADHD i bildet, så hva gjelder økonomi har rett og slett Line tatt hele styringen.
– Det er jo ikke alle som synes det er ok, sier hun.
Det måtte et familiemøte til, etter at det hadde skjedd litt uforståelige ting.
– Jeg tenker ikke over hva jeg bruker av penger, sier Sebastian.
– Det er litt sånn «parmaskinke er digg!», og så skjønner du ikke at det koster. Det kan være frustrerende når vi deler utgifter, sier Pernille. En seiglivet myte er at mennesker med ADHD er hyperaktive. Tvert imot kan konsentrasjonsproblemene gjøre at ting går sakte.
– Jeg var veldig rolig som barn, kastet ikke stoler i klasserommet og «klikka». Jeg tenkte aldri over at jeg hadde noen form for vansker. Jeg slet med lekser, men kom meg gjennom skolen, sier Sebastian. Moren hans forklarer skoleslitet med at «minnebrikken» i hjernen er vanskelig tilgjengelig, slik at kunnskap lett glemmes.
– Da Sebastian ble eldre, slet han med å fokusere på flere ting samtidig, og søkte mot det mest stimulerende i øyeblikket. Men helt fra han var liten hadde han nedsatt tempo. Jeg lurte på om noen hadde helt sirup i hodet hans noen ganger. Han hadde et enormt hvilebehov. Først i ettertid satte vi bitene sammen. Han kompenserte fram til han ble voksen, og jeg tror også foreldre kompenserer mye, rent intuitivt, for barnas behov, sier Line. I oppveksten laget hun struktur i hverdagen til Sebastian. Når han hadde viktige prøver, tok hun mange dager fri fra jobben for å kunne hjelpe ham nok. Men da han skulle begynne å studere etter videregående, fungerte det ikke lenger ifølge Line.
– Å lage struktur selv, er ikke mulig for min del. Jeg tenkte jeg skulle hvile til jeg fikk lyst til å gjøre noe igjen, forteller Sebastian. Han følte seg nedstemt, og det ble til at han stort sett hvilte et år. Etter hvert ba han om hjelp, og mistanken om at han kunne ha ADHD ble bekreftet. Siden har han hatt god effekt av medisiner, og mestrer nå full jobb.
Info
Åpner ny ADHD-klinikk
Til høsten åpner en ny klinikk i Oslo der en rekke eksperter på ADHD er samlet. Senteret skal tilby utredning, oppfølging og kurs, drive fagutvikling og søke forskningsmidler. Blant behandlerne er psykolog Line Lotherington som er intervjuet her.
En egen verden
Møtet mellom Sebastian og Pernille ble stormfullt.
– Jeg følte jeg hadde møtt sjelevennen min. Jeg ble veldig forelsket, og det var veldig gjensidig. I starten ble jeg skremt når Sebastian plutselig ble sint. Jeg takler dårlig å bli skreket til, sier Pernille.
– Men hun vet at jeg ikke mener noe vondt med det, at det er noe som skjer der og da. Vi er flinke til å snakke sammen, og ta imot. Og det er mindre utbrudd nå, sier Sebastian. De sterke følelsene er også til glede i forholdet:
– Generelt er jeg er sykt happy. Sebastian kan være helt ekstatisk over ting. Hvis noe er godt, er det så godt! sier Pernille.
Line henter fram et minne fra julen:
– Du sa, Pernille, at «vi har laget vår egen, lille verden som fungerer for oss». Da ble jeg veldig rørt. Pernille er så raus. Jeg sov ekstremt godt den natten.
– Jeg vet jeg må være kjempetydelig med Sebastian. Han er god på å ta det imot og tar ting på alvor, sier Pernille.
– Det vi gjør, er at jeg går alle turene med hunden. Og jeg rydder kjøkkenet. Så masserer jeg litt, sier Sebastian. Pernille ler.
– Det er ingenting jeg synes er bedre enn å kose. Det er et behov jeg melder. Jeg tar med glede vaskingen, det er helt fair, så lenge jeg får massasje, sier Pernille. •
Info
ADHD i parforhold
- Diagnosen ADHD kjennetegnes av symptomer, hvor mye de er til stede er avgjørende for om kriteriene oppfylles.
- ADHD gir økt risiko for depresjon og angst. Å oppfatte og regulere følelser er problematisk. Oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet eller impulsivitet er sentrale symptomer. ADHD kan gi fra milde til store vansker i følelseslivet og sosialt liv, og i skole- og yrkesliv.
- «ADHD-effekt» på parforholdet kan innebære at den uten ADHD opplever uforståelig atferd, med manglende konsekvenstankegang. Mange mistolker væremåten til en med ADHD. Skilsmisser er mer vanlig i par der ADHD er en faktor.
- I begynnelsen kan den som har ADHD ha et hyperfokus på kjæresten. Når han eller hun blir trygg i forholdet, kan oppmerksomheten forsvinne. Den andre kan føle at kjæresten blir fjern. Kommunikasjonen kan gå i stå med misforståelser. Parforholdet kan bli stressende for begge.
- Partneren uten ADHD tar lett på seg en sjefsrolle, fordi kjæresten glemmer viktige ting og ikke klarer å organisere. Kvinner med ADHD sliter seg ofte ut for å få til familie- og yrkesliv. De har lett for å overprestere.
- Det er en myte at mennesker med ADHD har ekstra mye energi. De ser ut som de holder på med mye, men i hjernen går det tregt.
- Kjæresteferdighet og bedre kommunikasjon kan læres. Å lytte og vise raushet er viktig. Riktig hjelp kan gi et forhold preget av raushet, humor, dynamikk og sterke følelser. En parterapeut uten kjennskap til ADHD-effekt i forholdet, kan forsterke det uforståelige.
