Det er bevist at venner skaper bedre helse. Men det er ikke gjort i en håndvending å skaffe seg nye venner. Ofte er det heller ikke lett å opprettholde kontakten med de gamle.
I den nye boka Länge leve vänner av psykologene og forskerne Frida Bern Andersson, Daniel Ek og Pär Flodin, går det fram at mange angrer mot slutten av livet på at de ikke var mer sammen med venner eller slektninger. Venner gir oss en følelse av mening og sammenheng. Og venner kan utvide vår horisont, gi nye perspektiver og bryte opp inngrodde tankespor.
Men man bør unngå å idealisere hva som er et sant vennskap.
«Svart-hvitt-oppfatninger kan gi inntrykk av at vennskap er som en endestasjon som vi en dag kan komme fram til for å slå oss til ro. Mens i virkeligheten finnes det veldig mange måter å være venner på. Vennskap kan dessuten endre form. Graden av nærhet pleier å variere over tid, uten at det nødvendigvis er et problem. Du har vel hørt gamle venner si at når de treffes virker det som at tiden har stått stille? Et parforhold hadde sannsynligvis blitt slutt hvis det var så sjelden man
møttes», står det i boka.
Trenger ikke ha samme syn
Å være venner betyr ikke at man må være like eller ha likt syn på ting. Det viktige er å ha en gjensidighet i relasjonen. Hvis for eksempel din venn stiller opp for deg følelsesmessig, kan du stille opp på det praktiske planet. Begge parter trenger å oppleve at utbyttet balanseres sånn noenlunde over tid. Hvis ikke kan det hende at den som hele tiden opplever å gi mest, demper engasjementet.
Men selv om man møtes ofte får man ikke nødvendigvis en dyp relasjon. Hvis det var tilfelle skulle vi hatt veldig dype relasjoner med alle kollegene våre, for eksempel. Det som skaper øyeblikk av nær kontakt er åpenhet og å vise sårbarhet. For å klare det må du ha tillit til den du åpner deg for, og du må tro på at vedkommende er lojal mot deg.
«Men om du er modig nok til å åpne deg litt mer enn hva tilliten tillater, kan det sammenliknes med å putte en nøkkel inn i en lås. Hvis din åpenhet møtes med forståelse og varme, er det som om nøkkelen vris om og skaper en positiv relasjonsfordypende spiral», skriver forfatterne.
Ta opp kontakten
Opp gjennom livet mister man kontakt med tidligere
venner, og det er ikke alltid man skaffer seg nye. Oscar er et eksempel i boka. Han treffer sjelden nye mennesker.
På jobben møter han de samme kollegene hver dag, og har dessverre ikke mye til felles med dem. Sammen med sin kjæreste går han innimellom på parmiddager, det pleier å være hyggelig. Men Oscar kan ikke nekte for at han føler seg sulteforet sosialt.
I studietiden var han del av en guttegjeng som dro på hytteturer sammen. En dag han lufter hunden passerer han Adam, en av guttene fra den gang. Begge blir like overrasket, og har mye å snakke om. Oscar blir oppløftet av møtet og tenker at dette er en gyllen mulighet til å ta opp igjen kontakten. Men en måned går uten at noe har skjedd. Oscar er kommet i tvil. Vil Adam være interessert?
Det er ikke alltid lett å overvinne frykt for å bli avvist eller å dumme seg ut. Kanskje får Oscar et nei hvis han spør Adam om å ta en kaffe. Men hva er det verste som kan skje hvis Adam ikke vil?
I boka er det ulike forslag til hvordan man kan takle avvisning, for eksempel: Treff noen andre. Snakk med din partner om det som plager deg. Boka tar også opp to ulike måter å takle lengsel etter dyp kontakt:
• Enten være på nettet og klikke når man føler seg ensom, holde seg i aktivitet for ikke å kjenne på ubehag, eller gå å gruble på om noen i det hele tatt liker en.
• Eller tørre å møte det som er vanskelig, og lage en handlingsplan for å nærme seg det man ønsker, selv om det er skremmende: Å ta kontakt med noen selv om det føles som en utlevering.
