Barn og unge
«Tik Tok-en min er full av folk som relaterer til angst, depresjon og psykiske problemer. Da føler du at du relaterer til det du også,» sier Kavina. Hun sitter ved siden av venninnen Emma i en av filmene til Unicef Norges nye undervisningsopplegg om psykisk helse for ungdomstrinnet.
«Men så er du ikke i den situasjonen, du har bare tenkt på det», fortsetter Kavina mens Emma nikker bekreftende.
Jentene i 14-årsalderen tematiserer hvor lett det er å bli påvirket av innhold delt om psykisk helse i sosiale medier, slik som Magasinet Psykisk helse nylig har berørt i saken om ADHD og sosiale medier. Unicef Norge diskuterer ikke påvirkning fra sosiale medier spesielt, men går inn i spørsmålet som kan kverne hos mange ungdommer når kropp og hode er i rask endring, og alt erfares for første gang. Hva er egentlig normalt og hva er ikke normalt, altså en diagnose, psykisk lidelse?
Barns rett til en god psykisk helse
Prosjektleder Ellen Sandøe i Unicef Norge forklarer hvorfor unges psykiske helse nå er et tema for Unicef Norge.
– Vi er opptatt av barns rettighet til et så godt som mulig utgangspunkt til å utvikle seg optimalt, gjennom FNs Barnekonvensjon. Det gjør vi ved å fjerne hindre som mobbing, føle seg annerledes og alene. Den psykiske helsen til ungdom ser ut til å ha forverret seg og det er mange teorier om hvorfor. Skyldes det at ungdom er mer åpne om psykisk helse eller er det vanskeligere å være ung i dag? Denne serien med videoer og diskusjonsmateriell håper vi skal åpne for viktige samtaler.
Sandøe understreker at dette ikke er noen terapeutisk behandling, men ment å være forebyggende og bevisstgjørende.
Tilgjengelig for alle
Ved siden av intervjuene med fire ungdomspar snakker psykolog Benjamin Silseth og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen om relevante temaer og hva som skjer i hjernen i ungdomsårene. Etter hver film følger spørsmål for refleksjon og diskusjon i klassen. Men filmene er tilgjengelige for alle og ligger åpent på nett.
Prosjektet er ledd i Unicef Norges SAM-satsning. SAM står for Sammen og aktiv med mening, som oppsummerer tre aspekter i livet som virker positivt på velværet vårt i det daglige. Fellesskap, fysisk aktivitet og opplevelser, og oppgaver som føles meningsfulle. Opplegget er inspirert av en modell utviklet av forskningsmiljøer i Australia og Danmark, kalt ABC, hvor bokstavene står for Act, Belong og Commit.
– Har noe av det ungdommene sier i filmene gjort spesielt inntrykk?
– Det slår meg hvor åpne og ærlige de er. De responderer veldig på hverandre og kjenner seg igjen i hverandres historier. Hvis man klarer å overføre det til klassene som bruker disse filmene kan det bli en god døråpner for klassediskusjon veiledet av en voksen. Det tror jeg vil være veldig positivt for klassemiljøet.
Sandøe anbefaler alle som har tanker og følelser de sliter med, om å først snakke med noen du har tillitt til.
– Det kan for eksempel være en forelder, lærer eller helsepersonell på skolen. Det er mange troll som sprekker i sola, sier hun.
– På sosiale medier er det viktig at du ikke bare er en passiv mottaker, men prøver å være aktiv gjennom å tenke kritisk om det du ser og leser.
Vende blikket utover
Ellers trekker Sandøe fram verdien av å engasjere seg i aktiviteter som interesserer deg, i fellesskap med andre eller i organisasjoner, for nye impulser og inntrykk.
– Gjerne noe som gjør at du vender blikket utover fra seg selv. Kan jeg gjøre og være noe for noen andre? •
