Holdninger må endres

Barn og unge med samisk bakgrunn rapporterer om mange opplevelser med mobbing og trakassering basert på etnisk identitet. De opplever hat­ytringer, negative hendelser når de er på kafeer og utesteder og trakassering i offentlige rom for å snakke samisk eller bruke kofte. 

Noen ungdommer forteller at når folk vet at de er samiske opplever de oftere samevitser og negative karakteristikker av samer enn når folk ikke vet at de er samiske. Det kan altså være en trigger for folk å snakke negativt om samer og samiske saker når man vet at de det gjelder er til stede. Dette fremstår som, og oppleves som, trakassering. Rasisme er ikke blitt borte selv om politikken overfor samene er blitt bedre.

Dette må man møte både på samfunnsnivå og individnivå. På individnivå må man møte dette på to måter, adekvate tiltak når det skjer og forebygging mot at det skjer. 

Adekvate tiltak er at mobbeombud og skolene tar rasisme og etnisk trakassering på samme alvor som andre mobbesituasjoner. Å forebygge at det skjer, er å jobbe systematisk for at alle elever skal føle stolthet for den kulturelle bakgrunnen de har, uansett etnisitet. Det kan skolen legge til rette for, ved å bygge opp under stolthet for den man er, uansett etnisk-, språklig- og religiøs bakgrunn. Det å ha en tilhørighet til en minoritet, kan snakkes om som en ressurs, noe å være stolt av og som noe bra. Dette gjelder uansett kulturell bakgrunn. Å vri oppmerksomheten fra problemer og mangler, til positive aspekt, som mestring, stolthet og mangfold, gir barn med minoritetsbakgrunn en mulighet til å bygge opp en trygg samisk identitet. Ikke minst, det flytter ansvaret til alle som jobber med folk, ikke bare de som jobber med samiske barn og unge. Fordi det er like viktig at barn og unge med samisk bakgrunn møtes på en respektfull måte, slik at de kan leve i omgivelser som støtter opp om trygg etnisk identitet, må man rette oppmerksomheten mot alle. Det er ikke barn og unge med samisk bakgrunn som må endres, men de som møter barn og unge med samisk bakgrunn. Jobben på individnivå er hovedsakelig forebyggende, det å lære alle å møte minoriteter på en respektfull måte.

Det at barn og unge med samisk bakgrunn opplever negative ytringer når de rundt dem vet at de er samer, viser at det også må gjøres noe på samfunnsnivå. Holdninger til samer og samiske samfunn må endres.

Samfunnskritikk er greit, og samiske samfunn må tåle å være gjenstand for samme kritiske vurdering som andre samfunn i Norge. Det er de: Samiske interesser, foreninger og politiske partier gjennomfører samfunnskritiske diskusjoner hver dag. Men det kan ikke være slik at det er greit å snakke negativt om samer og samiske samfunn, hvor det kun er overfor samer det blir aktualisert. Det er ikke samfunnskritikk, men mobbing. Opplevelsen om at det samiske gjøres relevant kun når de vet at de er sammen med en med samisk bakgrunn, viser at synlighet og usynlighet er en vesentlig del for å forstå hvordan man kan legge til rette for utvikling av trygg etnisk identitet for barn og unge med samisk bakgrunn.

Minoriteter forteller at det å bli sett og det å ikke bli sett som minoritet begge er forhold som på­virker relasjonen til omgivelsene. Det er ikke likegyldig hvordan man blir møtt som same. Noen ganger er man for synlig, andre ganger ikke synlig nok. Samiske ungdommer har ikke nødvendigvis et utseende som gjør at «de ser samiske ut». Det gjør at det i noen situasjoner ikke er synlig at de er samer. 

I andre er det samiske for synlig, noe som også kan ha både fordeler og ulemper. Det å være synlig eller usynlig som same, kan altså oppleves ulikt i ulike relasjoner. Det kan variere fra situasjon til situasjon og fra sted til sted. I noen relasjoner er det samiske for synlig, og man opplever det som en ulempe, i andre situasjoner er synligheten en fordel. Denne variasjonen fremtrer fordi relasjonen som barn og unge inngår i, gir dem ulike tilbakemeldinger på den samiske bakgrunnen.

Det er altså ikke det å være samisk som kan knyttes til psykisk uhelse eller velvære. Det er imidlertid hvordan man blir møtt som samisk minoritet som har betydning for den psykiske helsen. Hvordan man møter barn og unge med samisk bakgrunn påvirker den psykiske helsen. Det påvirker muligheten til å utvikle en trygg etnisk identitet, og det er det som påvirker psykisk helse og velvære. Kulturell kompetanse i møte med barn og unge med samisk bakgrunn omfatter ikke bare kunnskap om samisk kultur og samfunnsliv, men også kunnskap om omgivelsene som samiske barn og unge lever i. Omgivelsene består av samtiden, men også den påvirkningen fortiden har i dag.

Det peker mot at tiltak for å legge til rette for psykisk velvære ikke skal rettes mot barnet eller ungdommen, men mot samfunnet omkring. Det er i de kontekstuelle rammene, i måten man møtes på og i fremtidshåpet, at innsatsen må rettes. Hvordan skolen underviser om samisk historie og samtid er viktig. Ressursene bør rettes mot at de som jobber med barn og unge har kunnskap om sammenhengen mellom fortid og nåtid og hvor viktig etnisk identitet er. Å demme opp for rasisme i samfunnet vil ha direkte virkning på barn og unge med samisk bakgrunn sin psykiske helse. Å øke den generelle kunnskapen om forholdet mellom minoriteter og majoriteter vil kunne føre til mindre rasisme. Filmer hvor heltene er samiske kan være godt psykisk helsevern, fordi barn og unge kan se opp til gode samiske rollemodeller. Det vil kunne gjøre det lettere for de som er i en minoritetssituasjon å skape en trygg etnisk identitet. Det er tiltak på samfunnsnivå som vil ha størst og bredest effekt for å beskytte barn og unge med samisk bakgrunn mot psykisk uhelse. Vi som samfunn må gjøre det lett å være stolt av å være same. •

Dette er en kommentar. Artikkelen gir uttrykk for skribentens meninger.

En lengre artikkel om dette temaet finnes på psykiskoppvekst.no