Unge som bryr seg modnes fortere

Lia Ferschmann, som er stipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, har studert hvordan hjernen utvikler seg i tenårene, gjennom å studere MR-bilder av hjernen.

Hun har vist at hjerneutvikling henger sammen med prososial atferd (se i høyre spalte).

–  Ungdommene i studien har også svart på spørre­skjemaer, og er blitt fulgt opp gjennom åtte år. Et hovedfunn er at prososial atferd henger sammen med hvordan spesifikke områder i hjernen utvikler seg. Disse områdene er blant annet viktige for mentalisering og når vi skal foreta valg. De som er opptatt av å være hjelpsomme viser et annet modningsmønster enn de som er litt mindre prososiale, sier Ferschmann. 

– Er det en fordel å modne tidligere enn andre?

–  Ja, i vår studie er tidligere modning en fordel. Dataene våre viser at de som er mer prososiale modner tidligere i hjernen, samtidig som de har færre symptomer på hyperaktivitet og atferdsproblemer, og har bedre vennskap. 

Tykkelsen på hjernebarken

– Hva er modning?

– Modning kan være mange ting. Det vi har sett på er modning av hjernebarken. På MR-bildene ser det ut som at hjernebarken blir tynnere over tid, og i oppveksten oppfatter vi dette som en positiv ting. Vi fant litt raskere tynning hos mer prososiale ungdommer, og denne tynningen begynte også litt tidligere hos dem.

– Er det hjernebarken som styrer hvor mye vi forstår av andres behov?

– Ja, hjernebarken er viktig blant annet for å kunne forstå andres tanker
og behov, særlig et nettverk av hjerneområder kjent som den «sosiale hjernen». En del studier viser at mentalisering, eller evnen til å forstå egne og andres tanker og behov, er en viktig forutsetning for å være prososial. Beslutningstaking og evnen til å tenke langsiktig er også viktig. Når og mot hvem skal man handle prososialt? Det er viktig å finne den rette balansen mellom å være behjelpelig, og ha det bra med seg selv. 

Kan misbrukes

Lia Ferschmann legger til at mentalisering også er noe som kan brukes til å manipulere andre.

– Det er ikke slik at man nødvendigvis bruker menta­lisering kun til å hjelpe andre. For å kunne manipulere på en effektiv måte må man også være veldig flink til å kunne kjenne til andres tanker og andres intensjoner. Mentalisering er bare et redskap til å samle inn informasjon, sier hun.

– Er det kjønnsforskjell i å bry seg om andre?

– Jentene var mer prososiale enn guttene i vår studie, men begge kjønn viste lik økning over tid gjennom de åtte årene studien varte. Men det må også sies at dette ikke nødvendigvis betyr at jenter er mer prososiale enn gutter. Spørsmålene kan være mer rettet mot jenter enn gutter, eller det kan være at gutter har en tendens til å svare at de er mindre prososiale enn jenter, noe som heller kan gjenspeile kjønnsstereotypiske forventninger enn faktisk atferd, sier Ferschmann.

Lia Ferschmann sier at en svakhet ved undersøkelsen er at det bare er fem spørsmål ungdommene skal svare på. Disse spørsmålene dekker ulike sider ved prososial atferd. Fremtidig forskning kan gå videre på ulike aspekter ved å være prososial.

Lia Ferschmanns forskningsfunn om ungdoms­hjernen er nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet Developmental Cognitive Neuroscience. •