Close Menu

En strålende soldag på Bjølsen i Oslo møter kassamann Victor Stange og kjøpmann Kent Windahl oss i den lokale Rema-butikken. Om det er gråvær eller sol betyr lite for den unge mannen i kassa – han er like glad uansett.

– Jobben betyr alt. Den har snudd opp-ned på livet mitt. Jeg vet ikke hva hadde gjort uten, sier Victor Stange, som i 2020 ble kåret til Norges hyggeligste kassamann av ukebladet Hjemmets lesere. Noen år tidligere lå ikke dét i kortene.

– Før jeg kom til Rema, var jeg i to år på Nav-tiltak. Jeg kom også hit gjennom tiltak, forteller Stange. Skolegang med mobbing og ensomhet hadde satt sitt preg. Han slet med sosial angst og depresjon.

Arbeid gir egenverd

Ifølge boka Klinisk arbeidspsykologi som kom 2021, er tilrettelegging i arbeidslivet en nøkkelfaktor for å få flere med psykiske vansker i arbeid. Forskning viser at arbeidsdeltagelse har positiv psykisk helse-effekter. Arbeid gir følelse av mening, tilhørighet og egenverd, men det er viktig at arbeidsmiljøet er trygt og imøtekommende. Boka retter seg mot psykologer, studenter, andre fagpersoner og Nav-ansatte og handler om hvordan man kan støtte mennesker som sliter psykisk i arbeidslivet. Butikksjef Kent Windahl ser ikke ut til å trenge faglig påfyll for å skape gode vilkår på arbeidsplassen. Hans «skole» var karriere i McDonald’s-kjeden, som han roser for hvordan den legger vekt på personalbehandling og å jobbe med mennesker. I Rema-butikken har han knapt søkt etter personale de siste syv årene. De aller fleste er ansatt via en tiltaksform, fordi de havnet litt utenfor arbeidslivet av ulike årsaker.

– Jeg tror ikke jeg har sagt nei til en kandidat noen gang? De trenger ikke ha erfaring, det kan være det beste, at de ikke er formet fra før. Når jeg har mulighet til å ansette på den måten, får personene testet ut om yrket er noe for dem. De som blir tilbudt jobb her etterhvert, er folk som virkelig vil jobbe og som blir veldig lojale.

Samfunnsansvar

– Hvorfor ville du ansette folk på tiltak?

– Jeg har alltid hatt lyst til å drive forretning selv. Da synes jeg det er viktig med samfunnsansvar – å gi tilbake til samfunnet. Jeg ser hvor viktig det er å hjelpe folk ut i arbeid. Mange havner utenfor arbeidslivet av ulike årsaker som språk, psykiske eller fysiske utfordringer. Det er viktig å hjelpe dem som vil og er motiverte, sier Kent Windahl.

Han og Victor Stange serverer kaffe på bakrommet i butikken. Tonen er munter og fleipete. Stange skryter voldsomt av sjefen sin.

– Skillet mellom sjef og kompis kan være vanskelig med deg, Kent. Du er sjef, du skal ha respekt. Men det er så hyggelig at du er en del av gjengen og har den energien, sier Victor Stange.

– Jeg prøver å være «snill mot de snille og hard mot de harde». De som er greie mot meg, vil jeg gå langt for, sier Windahl.

– Hvis vi ikke har gjort rutineoppgaver om kvelden for eksempel, sier han bare: «Gjør det neste gang». Sånne tilbakemeldinger er kjempefine. Selv om vi har det hyggelig, er det tross alt en jobb som skal gjøres, sier Stange.

Bilde av Victor Stange og Kent Windahl i butikken

ROS: Victor Stange (til venstre) skryter av sjefen Kent Windahl. Kjøpmannen brenner for å gi mennesker med utfordringer en sjanse i arbeids­livet. Tilrettelegging og trivsel på jobben er virkemidlene.

Forvandlingen

Jobben gikk trått i begynnelsen for den unge mannen på tiltak. Han var umotivert og kom ofte for sent.

– Hva tenkte du da du fikk tilbud om å komme til en Rema-butikk?

– Jeg var et helt annen menneske den gangen. Det er morsomt å se tilbake, hvor trangsynt jeg var.

– Du var vel først og fremst usikker, sier sjefen.

– Ja, jeg har en form for sosial angst. Når jeg er med venner på fritiden, er det stort sett alkohol involvert. Men jeg drikker jo ikke. Alle endrer seg når de drikker, derfor takker jeg alltid nei til invitasjoner. Så jeg er mye ensom på fritiden. Det er på jobben jeg kan være meg selv og får vist potensialet mitt. Kent har gitt meg høy takhøyde og frie tøyler, sier Victor Stange. Han tenker seg om:

– Paradokset er at jeg har sosial angst, samtidig som jeg er nysgjerrig på mennesker. Her kan jeg spørre en kunde om hva som helst, og så er det en samtale i gang som utvikler seg i alle retninger. Det er kjempegøy. Jeg får et så godt forhold til menneskene her.

Tidligere jobbet de to i en Rema-butikk på Fredensborg, og det var her Stange ble kåret til Norges hyggeligste kassamann. Han gruet seg til å flytte da Windahl ville til Sagene.

– Du trodde før at det var kundene som var hyggelige der, men det starter med deg. Når du er hyggelig, blir automatisk de andre det også.

– Ja, det var fint å oppleve. Folk smiler når jeg smiler.

– Hva skjedde da det gikk bedre med Victor Stange i butikkjobben?

– For meg opplevdes det plutselig: «Oj, nå er det forvandling fra den han var». Han begynte for eksempel å komme tidsnok på jobb, sier Windahl.

– Fra å gå på Nav i to år … det var litt som å gi sol til en blomst.

Utslitt av inntrykk

Victor Stange sier mange faktorer innvirket på at han begynte å trives på jobb. – Jeg hadde dialog med kunder hver dag. Fra å gå på Nav i to år, uten å se mennesker … det var litt som å gi sol til en blomst. Da spirer den sakte, men sikkert. Jeg har vært kjempeheldig. At Kent er tålmodig, er å underdrive.

– Det var noe der – jeg så et lite håp. For det var ikke unnasluntring eller motivasjon det sto på. Det var det at du sleit med det sosiale. Å komme deg gjennom arbeidsdagen fordi det tok så mye krefter. Jeg ville gi det litt lengre tid. Du sov mye etter jobb fordi du var utslitt etter alle inntrykkene, sier Windahl.

– Det sier litt om deg som sjef også, at du så det, sier Stange.

– For meg er det motiverende å se mennesker vokse og utvikle seg. Men når jeg snakker med kolleger, er ikke alle like glad i personalledelse og mennesker.

Den konkrete tilretteleggingen gikk i starten på tilpasning av arbeidstid, og at Stange skulle få ta seg en pause på bakrommet hvis det ble for mye med alle inntrykkene. Nå er det ikke behov for tilrettelegging.

– Det var slitsomt i starten, fordi kroppen ikke visste hvordan den skulle håndtere inntrykkene. Nå er jeg vant til det. Energien jeg bruker på å prate, får jeg tilbake fra alt rundt. Jobben gir meg så mye selvtillit og trygghet. Jeg gleder meg til å gå på jobb og elsker mandager! Jeg føler jeg har en identitet og sånn var det ikke før. Nå er jeg kjent som «han på Rema», og det er så gøy, det er så stort. Jeg føler at når det gjelder trivsel, kan jeg bidra litt. •

Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!