Forvandlingen
Jobben gikk trått i begynnelsen for den unge mannen på tiltak. Han var umotivert og kom ofte for sent.
– Hva tenkte du da du fikk tilbud om å komme til en Rema-butikk?
– Jeg var et helt annen menneske den gangen. Det er morsomt å se tilbake, hvor trangsynt jeg var.
– Du var vel først og fremst usikker, sier sjefen.
– Ja, jeg har en form for sosial angst. Når jeg er med venner på fritiden, er det stort sett alkohol involvert. Men jeg drikker jo ikke. Alle endrer seg når de drikker, derfor takker jeg alltid nei til invitasjoner. Så jeg er mye ensom på fritiden. Det er på jobben jeg kan være meg selv og får vist potensialet mitt. Kent har gitt meg høy takhøyde og frie tøyler, sier Victor Stange. Han tenker seg om:
– Paradokset er at jeg har sosial angst, samtidig som jeg er nysgjerrig på mennesker. Her kan jeg spørre en kunde om hva som helst, og så er det en samtale i gang som utvikler seg i alle retninger. Det er kjempegøy. Jeg får et så godt forhold til menneskene her.
Tidligere jobbet de to i en Rema-butikk på Fredensborg, og det var her Stange ble kåret til Norges hyggeligste kassamann. Han gruet seg til å flytte da Windahl ville til Sagene.
– Du trodde før at det var kundene som var hyggelige der, men det starter med deg. Når du er hyggelig, blir automatisk de andre det også.
– Ja, det var fint å oppleve. Folk smiler når jeg smiler.
– Hva skjedde da det gikk bedre med Victor Stange i butikkjobben?
– For meg opplevdes det plutselig: «Oj, nå er det forvandling fra den han var». Han begynte for eksempel å komme tidsnok på jobb, sier Windahl.
– Fra å gå på Nav i to år … det var litt som å gi sol til en blomst.
Utslitt av inntrykk
Victor Stange sier mange faktorer innvirket på at han begynte å trives på jobb. – Jeg hadde dialog med kunder hver dag. Fra å gå på Nav i to år, uten å se mennesker … det var litt som å gi sol til en blomst. Da spirer den sakte, men sikkert. Jeg har vært kjempeheldig. At Kent er tålmodig, er å underdrive.
– Det var noe der – jeg så et lite håp. For det var ikke unnasluntring eller motivasjon det sto på. Det var det at du sleit med det sosiale. Å komme deg gjennom arbeidsdagen fordi det tok så mye krefter. Jeg ville gi det litt lengre tid. Du sov mye etter jobb fordi du var utslitt etter alle inntrykkene, sier Windahl.
– Det sier litt om deg som sjef også, at du så det, sier Stange.
– For meg er det motiverende å se mennesker vokse og utvikle seg. Men når jeg snakker med kolleger, er ikke alle like glad i personalledelse og mennesker.
Den konkrete tilretteleggingen gikk i starten på tilpasning av arbeidstid, og at Stange skulle få ta seg en pause på bakrommet hvis det ble for mye med alle inntrykkene. Nå er det ikke behov for tilrettelegging.
– Det var slitsomt i starten, fordi kroppen ikke visste hvordan den skulle håndtere inntrykkene. Nå er jeg vant til det. Energien jeg bruker på å prate, får jeg tilbake fra alt rundt. Jobben gir meg så mye selvtillit og trygghet. Jeg gleder meg til å gå på jobb og elsker mandager! Jeg føler jeg har en identitet og sånn var det ikke før. Nå er jeg kjent som «han på Rema», og det er så gøy, det er så stort. Jeg føler at når det gjelder trivsel, kan jeg bidra litt. •