LEDERARTIKKEL
Å føle seg oversett, ikke tatt på alvor, ikke bli trodd på – dette opplever personer med funksjonsnedsettelser regelmessig, forteller forfatter Bjørn Hatterud i profilintervjuet i dette nummeret. Han har opplevd det selv, og han har skrevet om det i flere bøker. Å være annerledes innebærer mye smerte, som han imponerende nok også bruker litterært.
Som et merkelig sammenfall viser reportasjen om ATV-kjøreren Jonas Vesetrud at det går an å leve nesten som før, til tross for at man ikke kan bruke bena. Vesetrud er tilbake i eliten i motocross, med god hjelp og fiffig tilrettelegging. Men også han forteller om å bli møtt på en helt annen måte når han sitter i rullestol: «Du blir jo møtt som hjerneskada». Ryggmargsskadde har høy risiko for å bli isolert og deprimert, det er ikke rart om hans opplevelser er representative.
Mobbing og usynliggjøring er sterke drivere for dårlig psykisk helse. Det samme er naturligvis å ikke bli tatt på alvor. I temaartikkelen om selektive spisevansker forteller også intervjuobjektet en sterk historie om ikke å bli tatt på alvor. Martine Hansen ble tvangsmatet i barnehagen, og hun tror det kunne skjedd i dag.
Felles for disse tre er personer og miljøer rundt dem som mangler kunnskap. Når enkeltpersoner står fram, slik disse tre gjør, henter de mer effektivt fram det empatiske i oss alle enn noen statistikk over psykiske diagnoser. Når de forteller slik, skjønner vi det jo. Vi forstår hvordan det er å være utenfor, vi kjenner hvordan ensomheten og angsten spiser seg inn, og vi føler det urimelige og det urettferdige.
Så kan vi likevel spørre, hvorfor må det slike sterke enkelthistorier til for at vi skal se diskriminering og usynliggjøring? Ansvaret for manglende eller sviktende kunnskap ligger ikke hos Martine, Bjørn eller Jonas. Det ligger hos alle, i det vi kaller samfunnet, som i bunn og grunn også består av enkeltpersoner. Forhåpentligvis blir historiene lest og kunnskapen spredt til skoler, barnehager, helsevesen og myndigheter. Kunnskap er det eneste som hjelper. •
Dette er en lederartikkel i Magasinet Psykisk helse. Den uttrykker magasinets syn.
