PÅ FØLELSEN
Har du tenkt over hvor mye overraskelse det er rom for i livet ditt? Jeg startet 2023 med å jobbe i utlandet med ting jeg ikke kan, og det har vært skikkelig lærerikt for meg å gi litt slipp på (noe av) den kontrollen jeg pleier å omgi meg med. Jeg har virkelig kjent på kroppen hvor krevende det kan være med omstilling og usikkerhet, og jeg har blitt litt bedre kjent med min egen frykt for det ukjente, altså overraskelser. Men hva slags følelse er egentlig overraskelse, og hvorfor er den viktig for oss?
En ikke-emosjonell følelse?
Det første man kan si om følelsen overraskelse er at den skiller seg ut ved å være nøytral. Vi kaller redsel, sinne og tristhet for negative følelser fordi de er smertefulle eller opprører oss, og er enige om at gleden med alle dens underavdelinger av takknemlighet, stolthet og fryd kjennes positiv. Men inn fra sidelinja kommer altså overraskelsen som ikke virker særlig emosjonell. Kan den i det hele tatt kalles en følelse når den oppfører seg som Sveits mens de andre følelsene våre er i full krig?
Ja, faktisk. Overraskelse er en livsviktig følelse fordi det er en fysisk reaksjon på brå endringer i våre omgivelser. Når det skjer noe nytt, tvinges vi til å «spisse» ørene, sperre opp øynene og være på alerten: Hva skjer? Inni oss kjennes det som om tiden stopper opp, men det varer ikke lenge. I løpet av brøkdelen av et sekund er vi på plass i den nye virkeligheten. Nå er vi ikke lenger bare forbløffet. Nå reagerer vi på innholdet i endringen, altså med glede, tristhet, redsel eller sinne, alt etter som. Og så, litt etter litt, er endringen «gammelt nytt». Den lille historien blir en del av den store historien vi har om oss selv, og vi forteller den om og om igjen for å bearbeide den: «Sånn var det da båten plutselig kantret. Da la jeg på svøm, og så …».
Livgivende interesse
Fordi overraskelsen skaper et tidsavbrudd (oi!), blir vi interesserte i fortsettelsen. Det gjør at jeg ofte tenker på overraskelse som en startmotor: Den fyrer oss opp og setter oss i gang, og har altså potensiale for å vekke oss fra dvalen.
Jeg tror vi bruker dette intuitivt når vi ønsker å gi en hyggelig overraskelse til en venn som strever. Vi vil minne hverandre om at livet har mer å by på, altså gi en hverdagslig «restart». Og kanskje kan faktisk denne nøytrale følelsen ha positive ringvirkninger vi ikke har tenkt på før? Tania Luna fra New York tror det. Hun er selverklært «surprisolog» og forfatter av boka Surprise (2015). Hun skriver godt om overraskelsens mange fortrinn, og med overraskelse mener hun enhver opplevelse utenfor den vante boblen vi befinner oss i. I mange år har hun drevet et firma der kundene kan betale for å bli overrasket, så hun kan med rette kalles profesjonell overrasker.
Men jeg hater overraskelser!
Jeg hører det ofte fra pasientene mine; det verste de kan tenke seg er å miste kontroll. Men like mange forteller om det motsatte, de synes kontrolltap kjennes befriende og nesten trygt. Fordi overraskelse er en reaksjon på endring, har vi mennesker ganske ulikt forhold til den. Det er helt normalt. I tillegg er det sånn at emosjonell utrygghet kan få oss til å reagere i litt låste mønster, for eksempel ved å strebe etter 100 prosent kontroll eller det helt motsatte, altså å være skjødesløs og ikke passe på seg selv i det hele tatt. Gammel utrygghet kan stenge for nye erfaringer.
Å åpne seg for hverdagsoverraskelser kan derfor være en fin øvelse for å få litt mer vitalitet. Jeg hadde neppe betalt noen for å overraske meg, til det er jeg for trygghetssøkende. Men jeg kjenner stor glede over å gi fra meg litt kontroll og ikke alltid vite hva som skjer. Og kanskje 2023 skal bli året der jeg tør å overraske litt mer? •
Dette er en kommentar. Artikkelen gir uttrykk for skribentens meninger.
