Flukt fra seg selv

Mange sliter med en type spiseforstyrrelse, som gir en følelse av en kontroll over seg selv og hvordan man framstår. Men når et strengt matregime styrer livet, bør man forsøke å bryte det tvangsmessige mønsteret. Det er ikke lett. Spiseproblemer henger sammen med evnen til å godta seg selv, og ikke minst sine følelser.

«Vi håper du kan ha en kjærlighetsfull, forståelsesfull og tillatende tone mot deg selv», skriver forfatterne helt på slutten av boka «När det hälsosamma blir öhälsosamt». Denne svenske boka er laget som et behandlingsprogram, og er skrevet av psykoterapeut Evelina Linder og psykolog Erika Nyman Carlsson. Begge har lang erfaring med behandling av spiseforstyrrelser.

Det er ofte nettopp mangelen på en forståelsesfull holdning til seg selv som ligger i bunnen av et komplisert forhold til mat.

Prøver å tvinge kroppen

«En spiseforstyrrelse er plagsom for alle som rammes, uansett vekt, kroppsform og størrelse», skriver
Carlsson og Linder, og forteller at det ikke er uvanlig at personer som har oppsøkt profesjonell hjelp har fått høre at de ikke er undervektige nok til å ha en spiseforstyrrelse.

I dag er det godt kjent at spiseproblemer opptrer i ulike former og grader, enten det er som spise­vegring, panikk-spising, ulike former for selvrenselse, eller tvangsmessig trening.

«De fleste som rammes av spiseforstyrrelser har det til felles at de tenderer til å legge alt for stort fokus på sine tanker om når, hvor mye og hva de skal spise. Og hvordan kroppen føles, om man har trent eller ikke. Dette ender med at andre viktige områder i livet prioriteres bort, og det oppstår en ubalanse som igjen kan føre til ensomhet, isolering eller nedstemthet.»

Å være misfornøyd med kroppen er dessverre helt vanlig. Man kan ha fysiske sykdommer som gjør at man ønsker å leve sunt, og så utarter det til spiseproblemer: «Det kan for eksempel være å veie seg ofte, måle forskjellige kroppsdeler, klemme og kjenne på kroppen, granske kroppen, speile seg og sammenlikne seg med andre.»

Men de skriver også om at enkelte unngår helt å speile seg og å veie seg, eller å snakke med andre om sin kroppsmisnøye.

Føler seg tykk

Det er ikke farlig å spise for mye en gang i blant, og alle kan føle seg tykke hvis man er veldig mett. Men hvis man har spiseproblemer, kommer ofte tykkhetsfølelsen uten at det er faktisk grunn til det.

«Siden man ofte har et forstyrret bilde av sin kroppsstørrelse, trigger tykkhetsfølelsen et sterkt ønske om å kontrollere vekten og kroppen. (…)
Tykkhetsfølelsen kan også føre til oppgitthet og  håpløshet med tanker som «Løpet er kjørt», «Jeg er mislykket», og at man like gjerne kan drive med overspising.»

Å ete uten grenser

Forfatterne skriver at det de kaller «hetsätning», på engelsk «binge eating», starter med følelsen av å miste kontrollen.

«Det føles som om noen tar over, og du styrer ikke lengre selv. Plutselig har du spist masse uten at du har vært bevisst om hva du har gjort. (..) Men etter hvert som man slutter å kjempe mot suget slik man gjorde i starten, går man over til å planlegge sine utskeielser, og dermed har man ikke samme følelse av å miste kontrollen. Samtidig er det vanskeligere å slutte fordi det er blitt en vane.»

Overspisingen gir en følelse av lettelse, den minsker angst, men forsterker skamfølelse. Som oftest skjer overspising i ensomhet. Det betyr å spise selv om man ikke er sulten, med hensikt å berolige seg selv, og kan ta helt overhånd.

Følelser er noe tull

I følge boka er det vanlig å synes at følelser er plagsomt hvis man har en spiseforstyrrelse. Man tenker at livet ville vært enklere uten. Noen med spiseforstyrrelse har en fobi mot følelser.

«Sannheten er at følelsene er livsnødvendige for oss mennesker, vi ville ikke overlevd uten dem. Følelser som angst er ikke farlige, selv om de føles slik. Sterke følelser varer ikke så lenge. Snarere er følelser som bølger, de kommer, øker i styrke for så å dempes og sakte forsvinne», skriver forfatterne, som mener det er viktig at man forstår at man ikke trenger å gjøre noe aktivt for å få en følelse til å forsvinne.

Redsel for følelser er derimot en trigger som opprettholder spiseforstyrrelse. Ofte har man ikke lært å sette ord på følelser i barndommen. Derfor har man fått det forfatterne kaller «den indre instruksjonsboken» som signaliserer at «det er farlig med følelser», og «dette holder jeg ikke ut!».

Å ha vanskeligheter med å tolke følelser, holde dem ut, og opptre klokt utfra følelsene, er vanlig ved spiseproblemer, skriver Carlsson og Linder.

Problemløsning

De fleste som har spiseproblemer trenger å trene på problemløsning. Det som kalles «den indre instruksjonsboken» sier nemlig veldig lite om hvordan man skal takle vanskelige situasjoner. I stedet for å kunne løse problemer, tyr man til overtrening eller overspising, selvrenselse eller å nekte seg selv mat.

Spiseproblemer distraherer andre problemer effektivt på kort sikt, men gjør alt verre på lengre sikt. Forfatterne foreslår noe de kaller forebyggende problemløsning, som alle uansett kan ha nytte av å lære seg.

Forebyggende problemløsning betyr konkret at du tenker gjennom hva du kommer til å stå overfor av utfordringer i morgen, og hva du kan gjøre for å møte problemet.

Selve problemløsningen gjøres i seks steg, og skal skrives ned i en dagbok:

• Identifiser problemet: Vær så konkret som mulig. Noen ganger består et problem av flere problemer, som da må løses hver for seg i seks steg.
• Brainstorming: Kom på så mange mulige løsninger på problemet som mulig.
• Skriv ned fordeler og ulemper på alle de forskjellige løsningene du har tenkt ut.
• Velg løsning, eller en kombinasjon av løsninger. Du kan også sette opp en plan B.
• Følg din plan og opptre i tråd med den.

Evaluer planen din i ettertid. Hadde du tenkt nok over fordelene og ulempene? Gjennomførte du i tråd med planen din? Hva kan forbedres?

Forfatterne foreslår også å lære seg å se sine følelser på avstand. Når du føler deg tykk, skriv i dagboka: Er du egentlig sint eller bekymret? Er du lei deg og trenger trøst?

Det tar tid å få bukt med et spiseproblem. Det viktigste er å ha forståelse for seg selv, og ikke dømme. Ikke tro at ved å prøve å kontrollere kroppen, har du kontroll på livet. •

Kilde: När det hälsosamma blir ohälsosamt. Hjälp när tankar om kropp, mat og ätande har tagit över ditt liv. Av Evelina Linder og Erika Nyman Carlsson. Natur & Kultur, 2019