– Et stort hull i kunnskapen

– Hvorfor er mennesker med psykiske helseplager mer utsatt for dårlig tannhelse?

–  Mennesker som får medisin for psykiske helseplager, får ofte munntørrhet, eller endringer i hvordan spyttet er. Hvis de også spiser eller drikker mye sukkerholdig, så er de utrolig utsatt for å få hull i tennene veldig fort. Det er jo ikke noe man kjenner. Du merker det bare hvis du har veldig tannverk, om det går rett i nerven på tanna. Etter tre dager, blir smerten borte. Hvis du misbruker rusmidler, er det bare å ta tre dager med ekstra rusmidler, så er problemet løst på kort sikt.

–  Når ble du oppmerksom på sammenhengen mellom munnhelse og psykisk helse?

– Det merket jeg allerede første året etter utdanning. Da så jeg hvor mange utfordringer som følger med psykiske helseplager og rus. Både mens man er i sykdom, i avhengighetsforholdet, og ikke minst etterpå, når man har kommet seg mer ovenpå.

Etter at jeg ble spesialist, og jobbet på sykehus, har jeg sett hvor mye kapasitet som kreves bare for å klare å gå. Og hele regelverket vårt er basert på at man skal klare å komme seg til klinikken.

– Hvordan skal man klare å fange opp personer som er langt nede?

– Dem må vi oppsøke. Vi tannleger og tannpleiere har tradisjonelt vært fastlåst til at folk må komme til oss. Vi er avhengig av utstyr som tannlegestol og lys. Nå finnes det mobilt utstyr, som vi kan flytte med oss i to trillekofferter. Tannlegeforeningen jobber også med en flyttbar tannklinikk, en lastebil, sammen med Bymisjonen. Jeg prøver å få studenter til å å være med på den, som en del av utdanningen. Sånn at de ser at de ser at det ikke bare er de som har råd til tannbehandling, som har behov for det. Og lærer å håndtere mennesker uavhengig av hvilken kapasitet de har til å oppsøke en tjeneste. Det lærte ikke jeg da jeg var student.

– Det har vært en del oppmerksomhet om at omsorgssvikt oppdages av tannlegen?

– Den problemstillingen har vi jobbet mye med. Tannlegene ser etter overgrep og vold i nære relasjoner. Meldingsgraden til barnevernet er betydelig høyere hos tannleger og tannpleiere enn ellers. En del bruker munnen for å skjule at de skader. Sigarettmerker og sånne ting ser vi jo og da er det ingen tvil. Det har bygget seg opp en kultur blant tannleger og tannpleiere om at man er på barnets side. Terskelen for å melde er lav. Så får vi heller tåle å stå i det.

– Hva blir det viktigste på forskning om munnhelse og psykisk helse?

– Hvordan er munnhelsen til personer med psykiske helseplager over tid? Og hvem i den gruppa er det som er mest utsatt, og som vi må sette inn ressursene på? Det er egentlig et stort, sort hull i kunnskapen. Bortsett fra akkurat dette med medisiner. •