Det handler om livsglede

– Hva slags erfaringer har du selv med psykisk helse-utfordringer?

– Jeg er vokst opp med manglende trygge rammer. I tenårene utviklet jeg symptomer som depresjoner og angstanfall. Jeg har egenerfaring med psykiatri, har hatt behandlinger og vært pasient. Jeg har fått mye god og dårlig hjelp. I Mental Helse i Tromsø fant jeg et fellesskap der jeg lærte mye om meg selv. I arbeidslivet følte jeg meg litt utenfor, i Mental Helse følte jeg meg innenfor. Jeg skjønte fort at min erfaring ikke var unik. Jeg så at vi har en plattform for å gi tilbakemeldinger til hele systemet. Vi har et genuint ønske om å være nyttig for andre.

– Hva blir den viktigste saken du vil jobbe med?

– Det jeg har sett og kjent på, er det utrolige presset på sengepostene. Pasientene får ikke tid til å senke skuldrene. Man sliter med bemanningen, og du får så korte opphold at du ikke får hjelpen du trenger. Så: i sykehusverdenen blir det å sikre at vi har nok senge­plasser og at folk skal få ro og mulighet til å bli bedre. Men det er viktig også å løfte det som faktisk fungerer, ikke bare kritisere.

– Har du troa på at det er mulig? Mye handler om effektivisering?

– I bunn og grunn handler det om liv og død, om livsglede. Det er lett å avfeie som retorikk – at man blander inn følelser. Men det er jo det det handler om, mennesker og samfunnskostnader. Om det er realistisk? Vi skal ikke tilbake til institusjonaliseringen, at folk var innlagt i flere år. Men man kan effektivisere og samtidig ta vare på mennesker. I dialog med fagpersonalet, sammen med pasientene, kan vi prøve å finne muligheter. Hvis vi skal tenke effektivisering: jo raskere du får folk tilbake til samfunnet, med livskvalitet, jo bedre samfunnsøkonomisk er det. 

 – Hva må du gripe fatt i internt i organisasjonen?

– Mental Helse har skapt store verdier opp gjennom årene. Tenk på Nasjonalt erfaringssenter, bidrag til Fontenehus, utvikling av undervisningsprogram. Vi har vedtatt en ny tiårig strategi. Vi skal være et kraftsentrum og en foretrukket organisasjon innenfor psykisk helse. Alle skal komme til oss og spørre. Organisasjonen skal styrkes med fagkompetanse og ressurser. Som en medlemsorganisasjon skal vi også styrke grasrota, så vi fortsatt kan skape trygge, sosiale møteplasser. Vi ser hvor viktige vi er for lokalsamfunnene når folk har det tøft økonomisk. Hos oss kan du senke skuldrene, få en kaffe, en vaffel, kanskje et varmt måltid. Gå en tur. 

– Hvilke psykisk helse-saker i mediebildet har gjort mest inntrykk på deg i det siste året?

– Jeg føler at det er noe hele tiden. Det som har gjort inntrykk på meg ganske nylig, var den om faren som mistet sønnen. Som benyttet seg av et drop-in lav­terskeltilbud i Kristiansand. En mann i slutten av 40-årene delte offentlig hvor tøft det var å miste sønnen sin, og at han trengte hjelp. Han tok steget, han fikk hjelp, han ble møtt. I ettertid går han ut og sier: dette funket for meg, og så oppfordrer han andre til å gjøre det samme. Det var utrolig fint. Vi menn er ikke så flinke til å snakke om psykisk helse, og vi skal jobbe videre med å løfte menn i Mental Helse. Hjelpetelefonene våre sier at det var flere menn som tok kontakt i 2022 enn tidligere. Vi er på vei •.