Det godes makt

Jeg har undret meg både mye og lenge over følgende spørsmål: Hvorfor blir vi så rørt av godhet og så indignert over folk som tar seg til rette?

Jeg skriver vi, for jeg opplever at det gjelder mange av oss. Jeg er egentlig ikke så lettrørt. Men når jeg for eksempel sitter tilbakelent og opplever godhet utspille seg på tv-skjermen, får jeg lett tårer i øynene. God­heten er kjennetegnet av at folk vil oss vel – uten at de venter å få noe tilbake. Det kan være at noen tar seg av andre, at de viser medfølelse og omsorg, og omsetter det i gjerninger. Thomas Aquinas sa at kjærligheten er praktisk: Det er ikke dine fagre ord, men hva du gjør som er kjærlighet.

I kjærligheten inngår omsorg. Omsorg fremmer nærhet og kontakt. Jeg tror at omsorg er det største behovet vårt, uansett alder. For livet er ikke for amatører. Vi skal mestre så mye, bety og kunne så mye, og vi må bale med livssmerte og dødsangst. Det er derfor viktig at noen er der for oss som vi kan lene oss mot når vi trenger det. Noen som tåler det. Jeg hevder at livet er gode relasjoner. Det kan få oss til å vokse og blomstre. Motsatsen er dårlige relasjoner der andre kan få oss til å visne og dø. Når vi opplever at andre tar seg til rette, brytes følelsen av at vi er der for hverandre. 

Samfunnsutviklingen ser ut til å gå i feil retning. Grådighet, materialisme, konkurranse og sammenligning er betegnelser på en slik utvikling. Å prestere og å eie er verdier som stimuleres framfor det å være hederlige og omsorgsfulle mennesker.

Således må vi velge dem som nærer oss. Heldigvis er de i flertall. Og vi må unngå dem som tærer på oss. For voksne er dette selvfølgelig lettere enn for et lite barn som er prisgitt foreldrene. 

Den danske filosofen Knud E. Løgstrup uttrykker dette godt, hvor mye hver og en av oss betyr for andre: «Livet vårt er nå engang uten vår medvirkning skapt slik at det ikke lett kan leves på annen måte enn at det ene mennesket utleverer seg og legger mer eller mindre av seg selv i et annet menneskes hånd i vist eller ønsket tillit.»

I denne medvirkningen i andres liv er jeg opptatt av anerkjennelse og takknemlighet. Godhet i mer hverdagslig form er noe vi alle kan tilstrebe. Det trenger ikke å være så stort. Mange av oss, særlig de yngre, er frenetisk opptatt av å få likes på sosiale medier. La oss heller vende blikket mot de andre og like dem: Enkle ting som et vennlig hei, et smil, en takk, en liten oppmerksomhet og blikkontakt er eksempler på dette. Dette er noe vi kan tilstrebe i vårt daglige liv –  ikke minst på arbeidsplassen hvor hyggelige tilbakemeldinger er spesielt viktig.

En natt for flere år siden, da jeg skulle legge meg etter å ha sett en nattfilm, snublet jeg i mørket, falt og slo ribbeina. Jeg ble liggende med smerter, og ingen hørte klynkene mine. Men plutselig merket jeg en bløt snute mot kinnet mitt og jeg skimtet øynene til hunden vår. Da jeg la meg, var smertene halvert: Jeg lå der og tenkte på hundens godhet – og dyrenes storhet. •

Dette er en kommentar. Artikkelen gir uttrykk for skribentens meninger.