TERAPI
Har du blitt rammet av en psykisk lidelse er det stor sannsynlighet for at du får tilbud om kognitiv atferdsterapi (KAT). Dette er den mest utbredte psykoterapeutiske metoden både i Norge og verden. Veldig mange psykiatere, fastleger, psykologer og personer med tre års helsefaglig utdannelse som sykepleiere og ergoterapeuter, har utdanning i kognitiv atferdsterapi. Selv har jeg jobbet med KAT som terapeut og veileder i over 20 år, i tillegg til å lede en rekke forskningsstudier av effekten av den.
… er en ny spalte i magasinet Psykisk helse hvor vi tar sikte på å klargjøre litt av mylderet av terapiretninger som finnes hos norske terapikontorer i dag, både offentlig og privat. Hva betyr det egentlig at en psykolog er emosjonsfokusert? Eller at psykiateren er orientert mot kognitiv atferdsterapi? Med egne ord vil erfarne klinikere fortelle om sin foretrukne metode. De vil gi eksempler fra egen praksis og reflektere over hvem de tror metoden passer best til, og – hva de mener skjer når terapien virker.
Å finne rett terapeut med rett metodikk kan være helt avgjørende for din bedring. Ønsker du å lese mer om dette samspillet, ta en titt på saken vår «It’s a match». Der forteller Sara (34) om hvordan hun først ble sykere i terapi, før hun tok valget om å oppsøke ny terapeut med ny tilnærming til depresjonen hennes.
KAT er en helhetlig psykoterapeutisk metode som er opptatt av samspillet mellom tankene våre, følelser, atferd og fysiologiske prosesser. Denne metoden er nok mer strukturert, målorientert og «her og nå»-fokusert enn mange av de andre kunnskapsbaserte terapeutiske metodene vi har i dag, som for eksempel psykodynamisk terapi.
Teorien bak KAT er at følelsene våre påvirkes av atferden vår; hvordan vi tenker og hva vi gjør. Det betyr at det ikke er selve hendelsen eller situasjonen vi står i som gjør at vi føler oss dårlige, men hvordan vi tolker eller ser på den. Ulike personer kan reagere forskjellig på samme situasjon fordi de tenker ulikt om den. Med andre ord, måten vi forstår eller tolker en situasjon på, påvirker hvordan vi føler oss i den situasjonen.
Målet med kognitiv atferdsterapi er derfor at terapeut og pasient sammen tar for seg hvordan ulike situasjoner blir tolket og oppfattet. Vi vet for eksempel at pasienter som sliter med en depresjon ofte har negative tanker om seg selv, andre personer og om framtiden. En person med depresjon kan for eksempel tolke et manglende «hei» fra en nabo på gata, som et tegn på egen udugelighet, og tenke «Hun hilste ikke fordi jeg ikke er bra nok. Hun liker meg ikke. Jeg er verdiløs». Slike tanker forsterker ofte følelsen av tristhet og motløshet. I terapi kan pasienten sammen med terapeuten utforske disse tolkningene. Terapeuten stiller spørsmål som:
- Hva er det som taler for at du er udugelig når naboen ikke hilste, og hva er det som taler imot?
- Er det den mest hensiktsmessige tolkningen at du er udugelig fordi naboen ikke hilste?
- Kan det finnes andre forklaringer, for eksempel at personen hadde en dårlig dag eller var distré?
Slike undrende spørsmål kaller vi sokratiske spørsmål og de har en helt sentral rolle i kognitiv atferdsterapi. Målet er at pasienten som sliter med depressive plager skal bli mer bevisst på automatiske tanker som forverrer og opprettholder depresjonen. Da kan de endre disse tankemønstrene i en mer realistisk og hensiktsmessig retning.
Kognitiv atferdsteori er basert på omfattende forskning om hvordan plagsomme symptomer vedlikeholdes og hvordan de på best mulig måte kan reduseres slik at funksjonen og livskvaliteten kan bedres. Det er helt klart den psykoterapeutiske metoden det er forsket mest på.
FORSKER OG TERAPEUT: Jan Ivar Røssberg er professor ved Universitet i Oslo og overlege ved Seksjon for behandlingsforskning, Oslo Universitetssykehus. Han har for det meste forsket på ulike psykososiale behandlingsformer for personer med alvorlige psykiske lidelser. I over 20 år har han jobbet med kognitiv atferdsterapi som terapeut og veileder, i tillegg til å være prosjektleder for en rekke forskningsstudier som har undersøkt effekten av metoden. (Foto: Silje Bergum, OUS)
KAT har vist seg å kunne være til god hjelp for personer som sliter med depresjon, angst, spiseforstyrrelser (spesielt bulimi), ruslidelser, depressive faser ved bipolare lidelser og psykoselidelser (for eksempel schizofreni). Effekten av KAT er helt klart størst ved behandling for lettere psykiske lidelser som angst og depresjon. Effekten er mer moderat for alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolare lidelser. •
Denne artikkelen er en fagartikkel. Skribenten står for eventuelle meninger og holdninger.
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
