NOVELLE
Jeg løper til bussen for å rekke jobb. Rakk ikke å dusje og føles som jeg har sand i øynene. Er litt fyllesyk etter helgen og vil egentlig bare hvile.
Jeg tar meg nervøst på brystet for å kjenne etter nøkkelen i innerlommen. Klapper et par ganger til for ordens skyld. Sjekker lommene mine. Telefon, lommerusk, et snytepapir, mer lommerusk og en gammel kvittering.
Faen. Jeg stopper opp og pulsen min begynner å stige. Vender hodet frem og tilbake. Begynner å grave i baggen. Rekker jeg gå tilbake, er det krise om jeg kommer for sent?
Løper tilbake mot huset og opp trappene. Kaster gamle klær rundt og graver i alle lommer. Finner ikke nøkkelen og innser at jeg må løpe.
Elektriske støt pumper utover i hele kroppen. Tenker på avdelingen og folkene som venter …
Kommer hjem etter jobb og har lyst til å dø. Har feber, men er ikke egentlig syk. Drikker et glass vin imens jeg tenker på alt jeg må gjøre. Må lage mat, men har ingenting i skapet.
Løper på butikken og handler. Setter bæreposene på benken. Kjenner blodtrykket synke og må støtte meg på benken. Tar meg sammen og begynner å lage noe enkelt.
Setter på litt musikk og kjenner at jeg roer meg litt ned. Tenker på alt jeg må gjøre. Tar et til glass vin imens jeg venter på maten og de andre. Summer meg litt og spruter vann i fjeset. Sminken begynner å renne litt så jeg vasker den helt av.
Setter opp håret og går på toalettet. Hører døren åpnes og går ut for å si hei.
«Jørn …?»
«Eee ja?» svarer han imens han lukker døren.
«Hvor er barna?» sier jeg litt bryskt.
«Åja, jeg trodde du skulle hente i dag»
«Tuller du med meg nå? Vi snakket jo om dette i går!»
«Jeg trodde du mente i morgen, sorry altså», «jeg skulle gjerne gjort det, men har jo den rapporten jeg må sende inn i kveld»
«Å herregud Jørn, dette skjer hver gang, jeg må faktisk gjøre alt i dette huset» halvveis roper jeg.
«…», «Ja, men … sorry da … jeg misforsto.»
Orker ikke diskutere mer. Går på kjøkkenet og legger noe folie over maten. Drikker opp resten av vinglasset og går ut i garasjen. Roper inn og spør om Jørn har bilnøklene.
«Nei, men bilen må jo på verksted nå, husker du ikke det?», «Den hadde jo den der lampen som lyst i helga» svarer han.
Går tilbake inn og tar på meg en varmere jakke. Venter på bussen som er forsinket som alltid. Står inneklemt.
Småjogger til barnehagen og finner Anne ute. Hun holder på å leke og vet ikke hvor broren er. Får tak i en barnehagetante som sier at hun ikke heller vet. Leter meg gjennom barnehagen og finner han.
«Nå må vi dra Kristian» sier jeg.
«Men mamma, jeg leeker» svarer han og drar det ut.
«Jo, men mamma er her så nå må vi dra hjem, du kan leke mer i morgen»
«Men jeg viilll ikke dra!» skriker han og begynner å sutre.
«Jo Kristian nå må du faktisk bli med.»
Jeg går bort og begynner å dra han med. Han skriker. Tenker at jeg har lyst til å dø.
Løfter ham og går tilbake for å hente Anne. Hun er ikke der så jeg må lete etter henne.
«Kom så går vi», sier jeg litt for strengt.
Vi går.
Bussen er forsinket igjen. Har litt bedre plass så barna får sitte. Kristian er fortsatt furten.
Tenker at jeg har lyst på et nytt glass vin.
- Adam Njå (24) er vinner av Skrivekonkurransen 2023. Han studerer psykologi og bor i Oslo.
Kommer hjem og ser at Jørn allerede har spist. Han ligger på sofaen med laptopen i fanget og grynter et hallo.
Jeg svarer ikke. Kler av barna og loser de inn på kjøkkenet. Serverer og tar et glass vin. Er ikke sulten, spiser ikke.
Rydder av etter barna og vasker opp. Lager niste til i morgen og legger meg på sofaen ved siden av Jørn. Tenker på alt jeg skal gjøre i morgen.
Vurderer å sykemelde meg. Føler meg egoistisk. Står på venteliste. Tenker at jeg kan vente.
Scroller på telefonen. Virker som alt bare er helvete. Leser om helvete. Ser på bilder av krigen og kjenner at mørket ruller over meg. Prøver å få kontakt med Jørn, men han sier han må jobbe.
Tar et glass vin og heller det ned så Jørn ikke ser det. Bestemmer meg for å gå en tur, en lang tur. Kjenner meg kald og alene. Veksler mellom å tenke på det og unnvike det.
Ser ned på bilene og tenker på det. Tenker på Jørn, barna og avdelingen. Er skuffet over meg selv. Jeg drar meg i håret og legger merke til at jeg har fått en naken flekk.
Lurer på om det egentlig er verdt det. Klarer det aldri og det er alltid mer.
Vurderer det.
Går hjem.
Legger meg på rommet og smeller med døra. Begynner å ta opp laptopen og se på en serie. Jørn kommer inn. Jeg blir irritert og sier at jeg bare vil hvile.
«Ja, men er det noe?» spør han
«Nei det er ingenting, jeg er bare litt sliten.» svarer jeg og prøver å virke normal.
Han virker mistenksom, men går. Henter mer vin. Drikker og ser serier. Føles meningsløst, men ser videre likevel. Fyller hodet med noe annet så jeg ikke trenger å tenke.
Sjekker nyheter igjen og leser mer om krig. Søker opp symptomer på depresjon. Leser flere artikler. Vurderer å ringe, men orker ikke. Tenker at det ikke er noe poeng når jeg uansett står på venteliste.
Jørn kommer inn for å legge seg. Han skrur på lyset og jeg ber han kontant skru det av. Han skrur det av.
«Ja, men hva er det? …», «jeg mener beklager for at jeg glemte det med henting …» sier han og legger seg ved siden av meg.
Han ser på meg og kjenner at jeg vil snu meg bort. Vil ikke at han skal se at jeg har grått.
«Hva er det Sofie?», «Kan du ikke vær så snill å fortelle det, jeg er her vet du?»
«Jeg vet ikke …»
Pause.
«Det er bare veldig mye for tiden …»
Lang pause.
Han ser på meg og venter tålmodig. «Jeg er her for deg», sier han.
Føles ikke som at han er her.
«Jeg skjønner at du har det vanskelig nå», «kanskje ekstra når du står midt oppi det på jobb også»
Vurderer om jeg skal si det til han. Lurer på om han orker det.
«Jeg har det bare virkelig ikke bra akkurat nå …» Sier jeg imens jeg stirrer ut i luften. Han legger armene rundt meg og trykker hodet mitt mot brystet.
Jeg begynner å strigråte. Han stryker meg over håret og er varm.
«Jeg klarer det bare ikke mer …». «Jeg kan ikke gå tilbake» mumler jeg ut gjennom tårene.
Han er stille og fortsetter å stryke.
«Det går fint Sofie, du trenger ikke dra tilbake.»
«Vi finner ut av det vennen», sier han. •
Dette er vinnerbidraget i årets skrivekonkurranse, arrangert av Mental Helse Ungdom og Magasinet Psykisk helse. Tema var Den gode følelsen. Om bidraget sier juryen:
Årets vinnerbidrag ga juryen umiddelbart en opplevelse av intenst stress. Den trekker leseren inn og beskriver flere situasjoner som ga gjenklang. Historien virker troverdig, særlig når det kommer til hovedpersonens indre liv og følelser. Uten å gjøre det overtydelig leverer forfatteren skildringer av en begynnende depresjon og oppblomstrende alkoholproblemer. Tanker om død gis kun et sekunds ettertanke før teksten raser videre, akkurat som hovedpersonen selv. Gjennom subtil ordbruk fremhever forfatteren konsekvensene av å ikke få rett hjelp til rett tid, og bidrar på den måten til å problematisere flere feil og mangler i dagens helsevesen.
Temaet for årets konkurranse blir berørt kun indirekte, stort sett i fraværet av gode følelser, og hentes inn mer direkte i tekstens sluttparti. Gjennom noe som kan være starten på en fortrolig samtale, skimtes et snev av håp. Leseren blir etterlatt med en åpen slutt, hvor man selv må huske årets temaet og dikte videre.
Premien er et lesebrett fra Kindle.
2. Premie går til Eden Elvrum for «Elefanten».
Juryen sier:
«Elefanten» har godt språk, gode metaforer og interessant situasjon. Den nådde ikke helt opp, fordi relasjonene er litt uklare. Det skjer en vending i stemningen, uten at leseren forstår helt hvorfor. Det er litt mystisk hvorfor mammaen insisterer på at hun skal leve lenge. Med noe mer bearbeiding av relasjonene og handlingen, ville den nådd helt opp i toppen.
Bokpremien er Det er best sånn av Tore Westre.
3. Premie går til til Sigrid Straume Normann for «Delt omsut»
Juryen sier:
Diktet er bra, men litt knapt til å vinne hele konkurransen. Det har også en liten svakhet med rytmen som bare nesten er jambisk heksameter (som mye av Shakespeares dikt). Med noe mer arbeid, ville bidraget stått mer fram.
Hederlig omtale gikk til Gabriela Barboza Idsø for «En dag i livet uten deg». Teksten har en god idé, men den holder ikke helt ut. Poenget med teksten er spenningen med den tomme flekken, vi burde ha blitt holdt i spenning litt lenger. Situasjonsbeskrivelsen er god, og språket er godt. Juryen er delt i synet på om katter har mye på hjertet og forteller om dagen sin, men vi kjenner oss igjen i håpet om å sovne og våkne til verden slik den var.
Bokpremien er Grip den føkkings dagen av Kjersti Synneva Moen.
..
Juryen har bestått av Andrea Holst, Oda Archer (MHU) og Cathrine Th Paulsen (Magasinet Psykisk helse).
