– Bygg ut hjelpeapparatet

– Hva er de vanligste psykiske effektene av nedstengingen?

– Det vet vi ikke ennå. Det er publisert funn som viser økt forekomst av angst, depresjon og vold mot barn. Det vi vet er at nedstengningen fører til flere risiko­faktorer som isolasjon, økt utrygghet, tap av meningsfylt aktivitet og tap av hjelpetilbud.

– Hva er de mest alvorlige effektene?

– For veldig sårbare personer er det at hjelpetilbud og arenaer for livsmestring blir borte. I tillegg er det alvorlig for alle å miste jobben og leve med økt utrygghet.

– Regjeringen har neglisjert psykisk helse under pandemien, skriver du. Hva mener du med det?

– De kunne ha informert mer om hvor man kan finne hjelp og hva man kan gjøre selv på pressekonferansene, i stedet for bare å uttrykke sympati og bekymring. Helsetjenestene burde vært rustet opp, de var underdimensjonert fra før. Staten burde hatt en beredskapsplan for psykisk helse-problematikk allerede i starten av pandemien. 

– Har ikke regjeringen nettopp innsett alvoret, og holdt skoler og barnehager åpne lenger denne gangen?

– Jo, de viser en evne til å lære. Det er positivt. Men vi får mange tilbakemeldinger om helsetjenester som ikke klarer å holde åpent på grunn av personal- og ressursmangel. 

– Hva mener du om forslaget om å gi alle psyko­loger refusjon, ikke bare de med kommunal avtale?

– Som et midlertidig tiltak for å løse sendrektig­heten myndighetene har vist under pandemien, kunne det vært bra. Men det vi trenger er å bygge opp det offentlige tjenestetilbudet, og et systematisk samarbeid
mellom tjenestene. 

– Hva med psykologenes ansvar selv, hvorfor er det så dyrt å gå til psykolog?

– Å gå til privat psykolog er dyrt, men det koster stort sett det som trengs for å gi en tålig bra lønn, betale kontorer og sette av penger til pensjon. Mange har behov, men ikke råd, derfor må vi bygge ut det offentlige. 

– Hva er de viktigste forebyggende tiltakene myndighetene kan gjøre i 2021?

– Ta i bruk nye virkemidler, slik at helseforetakene reelt prioriterer psykisk helsevern økonomisk. Så kan man bistå kommunene slik at de kan rekruttere kompetanse og bygge ut tjenester for å ivareta de oppgaver de er pålagt. 

– Ser du optimistisk på tiden fremover?

– Hvis ikke hadde jeg ikke tatt dette vervet! Helse­ministeren har sagt hele hans tid at psykisk helse skal prioriteres, det har ikke skjedd. Verdens helseorganisasjon rangerer psykiske lidelser som helseutfordring nummer to. De folkevalgtes jobb er å løfte blikket og ta grep for fremtiden slik at vi kan ivareta den psykiske helsen i befolkningen. Dette krever også bedre skole, mindre sosial ulikhet, bedre barnevern, for å nevne noe. •