Ut ur ensamheten. Strategier och förhållningssätt av Martina Wulf-Arehult. Forlaget Natur&Kultur, 2023
Ensomhet er ingen følelse, selv om ensomhet utløser mange følelser, står det i boka Ut ur ensamheten av Martina Wolf-Arehult.
Ensomhet er en mangeltilstand, skriver psykologen. Det vil si at behovet for nærhet og samhørighet ikke er dekket. Ensomhet kan gjøre oss redde, misunnelige, mistenksomme eller sinte. Den fører til at vi blir nedfor og synes livet er meningsløst. Men det er uvanlig at man snakker åpent om sin ensomhet, fordi tilstanden trigger sterk skam, står det i boka. Likevel er det ingen selvfølge at en person er ensom bare fordi vedkommende bor alene. Det er heller ingen selvfølge at man føler samhørighet fordi man bor sammen med andre.
Ut ur ensamheten. Strategier och förhållningssätt av Martina Wulf-Arehult. Forlaget Natur&Kultur, 2023
«Den mest klassiske formen for ensomhet er nok det som kalles for sosial ensomhet, det vil si at vi mangler sosiale relasjoner og ikke er tilfreds med det sosiale nettverket vi har. Hvis du har det slik, ønsker du å ha flere personer som du kunne omgås, og flere som du kunne gjort noe hyggelig sammen med», skriver Wolf-Arehult.
Følelsesmessig ensomhet handler om at man ikke har en helt nær og fortrolig relasjon med en annen. Man kan ha mange rundt seg, men likevel være ensom.
Har man vært ensom som barn eller tenåring, og aldri fått den støtten man trengte, er det spesielt vanskelig å takle sosial ekskludering som voksen, står det i boka. Med ekskludering menes at man stenges ute av en gruppe eller et miljø som man har tilhørt og som har betydd svært mye for ens identitet.
Ved langvarig ensomhet har man lett for å ta ting opp i verste mening. Man har negative forventninger til sosiale sammenhenger og blir på vakt mot tegn på sosial ekskludering. Men dette kan man gjøre noe med. Man kan utfordre seg selv til å prøve å tolke en situasjon mindre negativt enn man gjør automatisk.
I dag mener mange forskere at ensomhet er et økende problem, og at det kanskje aldri har vært så mye ensomhet som nå. Sosial sammenlikning øker på grunn av bruken av sosiale medier, og slik sammenlikning forsterker ensomhet. Langvarig ensomhet påvirker også den fysiske helsa negativt, blant annet fordi det fører til lavintensivt stress i kroppen, og man risikerer å dø før tida. Ensomhet fører ofte til at man får en usunn livsstil. Det er lett å ty til alkohol eller andre rusmidler, eller trøstespise, for å døyve angsten som ensomhet fører til.
Mennesket er et flokkdyr og er avhengig av andre, og i riktig gamle dager hadde en person som var overlatt til seg selv dårlige odds for å overleve.
«Ettersom nervecellene i vår hjerne er koplet på samme måte nå som da vi levde på savannen eller i grotter, oppleves ensomhet også i dag som noe truende, og det fører til at hjernen umiddelbart aktiverer kroppens trusselsystem», står det i boka. Kroppen forbereder seg på å flykte eller kjempe for overlevelse. Stresshormoner som kortisol og adrenalin frigjøres, hjertet slår fortere, musklene spenner seg og personens prestasjonsevne øker på kort sikt.
«Når faren er over slås kroppens trygghetssystem seg på igjen. Det roer ned kroppen, hjelper oss til å slappe av og hente oss inn og gjør det lettere å kjenne nærhet og fellesskap.»
Forfatteren av boka mener vi kan lære oss å forsterke trygghetssystemet, som et middel for å bli mindre ensomme:
«Trygghetssystemet gjør at du føler deg avslappet, trygg og vel til mote, det gjør det lett for deg å vise en naturlig mimikk og et kroppsspråk som matcher dine følelser».
Sett deg ned og tenk på at det er krevende nå. Si til deg selv: «Det er krevende for meg å kjempe med min ensomhet. Det er veldig tøft nå.» Tenk på at mange andre også har det sånn. Vis ømhet og vennlighet til deg selv. Legg hendene over hverandre på brystet eller over hjertet, eller stryk deg selv på kinnet. Merk varmen og si: «Jeg viser omtanke og støtter meg selv for å klare den utfordringen som ensomhet er. Jeg er her for meg selv.» Til slutt kan du formulere et ønske. For eksempel: «Jeg ønsker å ha håp om forandring.» Pust dypt et par ganger. Prøv å ha med deg en slik selvmedfølelse i hverdagen.
Kilde: Ut ur ensamheten av Martina Wolf-Arehult.
Ved å puste dypt og la utpusten vare lenge, forsterker du trygghetssystemet. Pusteøvelser, meditasjon og lydløs sang er ting du kan gjøre for å bli mer avslappet og mindre stiv. Dette er ikke bare noe du skal gjøre for å holde ut ensomheten, men like mye for å framstå som mer avslappet overfor andre.
Andre ting som hjelper er å lytte til musikk hjemme i stua, gjerne på høyt volum, og bevege seg til musikken. Eller gå rundt og synge inne i seg, i naturen for eksempel. Lydløs sang er beroligende, skriver forfatteren.
Det går også an å stryke huden og omfavne seg selv. Boka foreslår at man bryter med stillesitting og heller reiser seg opp, og gjør store bevegelser. Ansiktet trenger også trening. Gjør grimaser som myker opp fjeset, og snakk med myk og rolig stemme.
Tenk på at du ikke alltid er nødt til å ha en fortrolig venn. Du kan trene sammen med noen du ikke kjenner, dere blir kanskje kjent gjennom treningen. Å trene sammen styrker følelsen av samhørighet. Det samme gjelder samarbeid på jobb eller i organisasjoner. Du kan gå på tur med helt andre, eller gå sammen med en nabo og høre på et foredrag. Vis høflighet og vennlighet. De er de viktigste sosiale signalene vi har.
Når du skal treffe en du kjenner, tenk på det du liker ved vedkommende før dere treffes, ikke på det som irriterer deg. Når du kjenner skyldfølelse, prøv i stedet å tenke på noe med takknemlighet. Det er viktig å bryte med tendensen til selvkritikk og skam.
Hvis du tør å vise sårbarhet overfor en du kjenner, kan du merke etterpå at relasjonen mellom dere blir dypere. Det er vanlig å bli redd etter at man har vist sårbarhet.
Forfatteren anbefaler også at man registrerer det som skjer, gjerne skriftlig. Slik øver du opp bevisst nærvær, som vil bety at du blir bedre kjent med deg selv. Bruk en dagbok til å registrere hvordan du har hatt det i de ulike situasjonene. Hvis du føler ubehag når du er i sosiale situasjoner, kan det bety at du utfordrer deg selv, ikke at du gjør noe feil.
Ensidige tankebaner kan være en konsekvens av langvarig ensomhet, og kan føre til at man tar valg uten å se ting fra flere ulike synsvinkler. Et eksempel i boka er Sara, som blir bedt av sin sjef om å ta jobb som gruppeleder. I løpet av det siste året hadde ensomheten økt og Sara merket at hennes tanker ble stadig mer negative. Hun vekslet bare noen få ord med kollegene, og tok ikke lengre initiativ. Hun ble derfor veldig overrasket over jobbtilbudet. Først ble hun glad, men så tenkte hun på alle utfordringene og bestemte seg for å takke nei. Men ved å ta et skritt til siden, tenke på sin kompetanse, hvilke styrker og svakheter hun har, og snakke med kolleger om hva de synes hun skal gjøre, kan det hende hun ser det annerledes.
Før eller siden går alle på en smell. Enten man blir sosialt ekskludert fra et miljø, eller venner forsvinner av andre grunner. Hvis du forsiktig skal starte på nytt, er det viktig at du tar utgangspunkt i at andre vil deg vel. Når du synes det sosiale er for tidkrevende, prøv å kort det ned. Prøv å være i en setting som gjør at du kan gå når du vil.
Oppdager du at du lider av følelsesmessig ensomhet, kan det komme av at du er blitt værende i en gruppe som ikke møter dine behov og som krever altfor sterk tilpasning. Destruktive grupper og relasjoner kan være kvelende, men mange frykter ensomheten så sterkt at de likevel velger å bli. Hvis du frigjør deg fra strenge miljøer, kan du bli mer ensom. Det er baksiden av medaljen om mennesket som et sosialt dyr. •