Betaler med liv og helse

Matvarer, strøm, drivstoff, lånene våre. Nesten alt har blitt dyrere, og sånn ser det ut til å fortsette. Ifølge Statistisk Sentralbyrå sier i underkant av én million nordmenn at de ikke har råd til en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Fattighusene opplever stor pågang. Barnefattigdommen har alt vært økende.

Sammenhengen mellom levekår og psykisk helse er allerede godt kjent. Personer med dårligst råd, sliter også mest psykisk.

– Det som er relativt nytt, er at denne sterke sammenhengen, i stor grad kan tilskrives gjeldsproblematikk, sier Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi.

– Usikret gjeld er farligere for den psykiske helsa enn vedvarende fattigdom. Gjeldseffekten kommer på toppen av andre effekter. Vi ser det i alle land, på tvers av miljøer og målemetoder.

Usikret gjeld betyr forbrukslån og kredittkortgjeld. Dette er lån som ikke har sikkerhet i en fast verdi som bolig. Da kan bankene ta skyhøy rente for å bøte på risikoen som långiver.

– Avdrag på forbrukslån til 15 prosent rente, betales med kredittkort til 25 prosent. Det baller ofte på seg. Og jo høyere usikret gjeld du har, og jo flere du skylder
penger, desto større er risikoen for alvorlig psykisk
sykdom som angst og depresjon, og for selvmord. Man havner i et uføre med skam og nedverdigelse som det kan være vanskelig å se veien ut av, sier Holte.

Økning blant sårbare skyldnere

På morgennyhetene nylig sa psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv at den psykiske belastningen av økonomiske bekymringer kan sammenlignes med å gå ett døgn uten søvn. 

– Økonomiske problemer medfører stress, søvnvansker og engstelse, som igjen kan utvikle seg til psykisk lidelse. Sykdom gjør det så enda vanskeligere å følge opp de økonomiske forpliktelsene, sier Tisløv til magasinet, og understreker at velferdsstaten ivaretar deg til en viss grad.

– Men får du en kjempesmell, er det ikke mange ordninger. Det er to: Du får trekk i lønn etter krav fra kreditor. Eller gjeldsordning. Da betaler du det du klarer etter en betalingsplan på fem år, hvor staten så tar resten. Søkerne er få, og enda færre får. For mange er fremtiden et liv i lavinntekt.

Tall Arne Holte har hentet inn viser at 1,2 millioner nordmenn hadde usikret gjeld i 2019. Ved utgangen av 2021 var 364 400 blitt gjeldfrie, mens 237 500 nye gjeldshavere hadde kommet til. Det er en nedgang, men tallene bekymrer. Andelen utsatte, de med lav utdannelse og liten inntekt, har økt.

– I løpet av de siste fire månedene har kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall økt med 1,1 milliard
kroner. Vi kan forvente en enda større økning framover, og spesielt i den gruppen som i utgangspunktet er sårbare, sier Holte.

Livsstil på lånte penger

Er du en typisk skyldner, kommer du ifølge Christian Poppe, seniorforsker i sosiologi ved Oslomet storbyuniversitetet, gjerne fra økonomisk trange kår. Du mangler gjennomført utdanning, og pådrar deg kanskje studiegjeld, begynner i et lavinntektsarbeid, får barn og blir aleneforsørger. 

– Mange mangler økonomisk innsikt fra oppveksten, og et miljø som kan peke ut gode veier for deg. Pengene går til mat og andre livsnødvendige oppgaver, forklarer Poppe.

Seniorforskeren har nå avsluttet en stor kvalitativ studie hvor 26 personer med høy usikret gjeld er intervjuet.
Driverne inn i uføret har vært lav inntekt og fysisk sykdom, psykisk uhelse, og lånefinansiert livsstil.

– I norsk lovgivning har kreditorene et sterkt vern. Det individuelle ansvaret til skyldneren er stort. Det forventes at du selv skal ta kontakt og forhandle med kreditorene, sette opp ulike betalingsplaner og gjennomføre. For psykisk syke blir dette krevende, og problemene eskalerer. Vi har ikke et system som tar hensyn til sårbare. Det bør vi gjøre noe med.

Alle Poppes informanter har utviklet eller opplevd økte psykiske helseplager. De beskriver redusert kortidsminne, økt impulsivitet, konsentrasjonsproblemer, postkasse- og telefonfobi, lav motivasjon og energi, vansker med problemløsning og planlegging, redusert selvtillit og selvfølelse. I møte med både Nav og kreditorene beskrives problemer med å få fram totaliteten i situasjonen. Mange opplever å ikke bli hørt, eller bli tatt på alvor. Resultatet kan bli at noen ignorerer kravene, tar opp enda mer lån, opplever avmakt og gir opp. Eller, prøver å ta sitt eget liv. 

Mangedobler selvmordsrisiko

I studien gjaldt dette personene med høyt forbruk, som i møte med noe uforutsett var blitt gjeldslaver. Poppe beskriver dem i utgangspunktet som resurssterke og handlingsdyktige i situasjonen.

– At vi kun fant overlevere i denne gruppen, kan være en tilfeldighet, men det er her fallet fra livet før til nå er størst. Skammen blir til en livskrise.

Ifølge professor Arne Holte mangedobler gjeld og særlig usikret gjeld risikoen for selvmord. Aller størst er selvmordsrisikoen ved spillegjeld og ved ulike former for avhengighet. Men også ved diagnoser som ADHD og bipolar lidelse. Nå må økonomi, gjeld og levekår inn både i handlingsplanen for selvmordsforebygging og den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse, mener Holte, og støttes av Stjernen Tisløv.

– Halvparten av alle selvmord er ikke knyttet til noen kjent psykisk lidelse. Dette er internasjonale tall, men vi har ingen indikasjoner på at det er annerledes i Norge. Ikke ett av de 65 tiltakene til selvmordsforebygging handler om økonomi eller gjeld. Det må rettes opp, sier Holte.

Mer kunnskap til aktørene

Mange i Poppes studie går til psykolog, men ingen snakker om de økonomiske problemene, og psykologene spør ikke.

– De tør ikke. Pasientene er skamfulle og psykologene mangler kompetanse og kontakter. Pasientene forventer heller ikke hjelpen, sier Poppe.

Derfor mener både Holte, Poppe og Stjernen Tisløv at psykologer må få grunnkunnskap om økonomiske problemer. Samtidig må Nav-ansatte og ansatte hos kreditorene bli drillet i psykisk helse. Arne Holte viser til en britisk studie fra Nord-London hvor sosialkontor ble samlokalisert med psykisk helse-hjelp.

– Tjenestene begynte å snakke sammen og klientene så forholdene i sammenheng. Tilnærmingen ble mer helhetlig. Nå rulles Rask psykisk helsehjelp ut i landets kommuner. Det hadde vært en gyllen mulighet til også å koble på økonomirådgivning, sier Holte.

Både han og Poppe ser til Storbritannia, et land som regulerer skyldnernes rettigheter langt hardere enn i Norge. Psykiske helseproblemer er med i betraktningen, i alle ledd. Holte forteller at både helsetjenesten, sosialkontor og banken kommuniserer om klientene gjennom et standardisert skjema, for å unngå dårlige valg og kriser.

– Ingen, selv ikke finansbransjen, er tjent med at lån misligholdes, eller at klienten dør, for å si det litt hardt, sier Holte. •