Badstue på resept?

– Det gikk så langt at jeg på et tidspunkt ikke følte noe for livet lenger. 

33 år gamle Morten er på vei hjem til hunden og leiligheten sin i Bergen sentrum da han ringer oss. Egentlig skulle vi vært med ham denne dagen. På vakta han nå har bak seg, som frivillig og deltagende badstumester i den dugnadsdrevne folke­badstua Laugaren ute på Nordnes i Bergen, men årets første snøkaos ville det annerledes. I hvert fall for journalisten. Derfor beskriver Morten nå dagen sin fra bilen. Istappene som hang ned fra mønet på badstua. Slushet og isflakene som fløt i fjorden – og som på ingen måte skremte ham fra å senke kroppen ned i det to grader kalde vannet, og bli der til sjokket var borte og pulsen rolig etter et sett med dype, kontrollerte innpust. 

Etter mye trening tar det ham nå rundt 60 sekunder før han klatrer opp igjen stigen og kommer seg inn i badstua han har varmet opp til over 90 grader. Og sånn fortsetter han økta sammen med gjestene: Veksler mellom det ekstremt varme og ekstremt kalde, sånn som stadig flere nordmenn gjør i den voksende trenden av utebadstuer som nå har spredd seg til vannkanter over hele landet. 

Badstue som behandling?

– Jeg tror egentlig ikke legemiddelindustrien vil at vi skal holde på med dette, det er for sunt! sier Odd Marius Rutle, en av gjestene på Laugaren denne dagen. Og det har han kanskje litt rett i.

For på Oslo Met – storbyuniversitetet, ikke langt fra alle flytebadstuene som dupper langs havnepromenaden i Oslo, er forsker Eva Hilland og kollegaene hennes i forskergruppa Psykisk helse, nå i gang med å forberede en større studie som skal undersøke om badstue kombinert med isbad faktisk kan brukes i behandling, og det av selve driverne bak det høye sykefraværet vårt – nemlig stressrelaterte plager. Der finner vi både smerter, muskel- og skjelett­plager, utbrenthet og psykiske lidelser som angst og depresjon.

– Hvis vi kan iverksette et så enkelt og ofte lystbetont tiltak som badstubad i hverdagen vår som både minker risiko for at vi blir syke og demper symptomer, er det utrolig interessant og samfunnsnyttig!, sier forskeren engasjert.

Den siste tiden har Hilland dykket ned i alt hun kan finne av internasjonal forskning om helse­effekter av badstue, og funnene begeistrer. Regelmessig badstubruk settes i sammenheng med gunstige helseeffekter på alle de nevnte stressrelaterte områdene, i tillegg til vanlige helseplager som hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, luftveissykdommer og utvikling av demens.

– Hvilke forskningsfunn har interessert deg spesielt?

– Det er at man gjennom noen få, men veldig gode eksperiment-studier har funnet at såkalt helkroppshypertermi som vi utsettes for i badstua, ikke bare virker forebyggende, men faktisk demper symptomer på depresjon. Det finnes også en god studie som viser at regelmessig badstubruk er assosiert med lavere risiko for psykose, men det er fortsatt et stort behov for mer og variert forskning, særlig relatert til effektene på psykiske lidelser.

Fikk panikkangst

Problemene til Morten begynner da han flyttet til Bergen for seks år siden. Han jobbet som formann i byggebransjen med mye ansvar og høyt arbeidspress, og var av den typen som bare kjørte på, uten hensyn til hverken kropp eller sinn, før han nå begynte å slite med å føre helt enkle samtaler. Det snurpet seg om hjertet og han fikk ikke puste, og Morten hugg i bremsen. Han sa opp jobben, bestemte seg for å leve av leieinntektene fra et hus han eide hjemme i Haugesund i tillegg til sparepenger.

– Det fine var at jeg ikke lenger ble utsatt for situasjoner som ga meg stress og press, men jeg hadde ingen kunnskap om hvordan jeg skulle komme meg videre. Jeg ble helt alene i en by uten venner og nettverk, det var pandemi og jeg begynte å slite veldig. Tanken om livet ble mørk. Jeg ville ikke leve lenger.

Morten forsto at han trengte hjelp, og han fikk hjelp, både fra psykolog og Nav. Han søkte alternative behandlinger, og han kjente på hvor godt det var å endelig prøve å sette ord på følelsene sine, men fortsatt levde han i isolasjon og ensomhet. Opplevelsen hans var å stå helt alene på utsiden av samfunnet.

– Sånn varte det altfor lenge. Til jeg fant Laugaren. Det ble til et vendepunkt.

Stressforebyggende

Den frivillig drevne flytebadstua ute på Nordnes i Bergen har bare eksistert i ett år, men den mannen som troppet opp der høsten 2023, er en ganske annen enn han som snakker i telefonen nå. I dag søker 33-åringen jobber og føler på mestring igjen. Han trener og går fjellturer, han har fått venner og et sosialt nettverk, og selv om livet var begynt å bli litt lysere, takker han badstua for det meste – av to ganske forskjellige grunner.

Den ene er det fysiske. Etter mange år med mye stress hadde Morten utviklet både magesår og nakke- og ryggproblemer. Inne i badstuheten kjente han hvordan muskelspenningene slapp taket og roen kom, før de kalde badene giret han opp igjen og ga energi. Fra å bare leve «i hodet», følte han nå at han koblet seg på kroppen igjen.

– Etter hver økt føler jeg meg lettere og sunnere både i hodet og kroppen, og jeg får mye mer selvtillit, forteller Morten.

Har han en dårlig dag, er det som om han har glemt det når han går ut av badstua, forteller han. Så endret blir humøret. Det skyldes antagelig hormonene som pøser ut i kroppen hans.

På samme måte som regelmessig trening, utløser regelmessig bruk av badstue endorfiner som settes i sammenheng med løftet humør og følelse av velvære. Og det er ikke den eneste likheten mellom badstue og trening.

Forsker Eva Hilland forteller at mange av de biologiske mekanismene er de samme, og at enkelte studier konkluderer med at en badstueøkt er som en treningsøkt for hjertet og sirkulasjonssystemet, men krever mye mindre innsats.

Mange av badstuestudiene kombinerer varme­øktene med en eller annen form for nedkjøling. For Morten er badstueopplevelsen uløselig knyttet sammen med isbading – en kombinasjon den danske forskeren og influenseren Susanne Søberg kaller kontrastterapi. Men der mange først går inn i badstua for å varme seg opp før de kaster seg ut i vannet, gjør Morten motsatt. Det er her den fremste mestringsfølelsen ligger, mener han. Faktisk tvinge seg uti før du er varm – og bli der til det bitende sjokket går over og huden blir nummen.   

Ifølge Søbergs forskningsbaserte bok Winter Swimming, har huden vår tre til ti ganger så mange reseptorer for kulde som for varme – derfor reagerer vi også sterkere og raskere på kulden. I det isende vannet utløses signalstoffene noradrenalin, serotonin og dopamin i hjernen, og det i store mengder, som forklarer den lykkerusen og energien mange føler etterpå. Men det er stresset vi først opplever, som virker å være mest verdifullt. Både varmestresset i badstua og kuldestresset i vannet. Ved å trene oss på å holde ut lenger, slik som Morten har gjort og fortsatt gjør, trener vi også opp den generelle tåle­evnen vår for stress i hverdagen.

– Dette er noe av grunnen til at vi tror regelmessig badstubruk kan forebygge og kanskje redusere symptomer på stressrelaterte plager, forklarer forsker Eva Hilland.

Hvor mye som skal til

Men hvor lenge må vi faktisk holde ut for å få noen effekt? På bakgrunn av egne studier har danske Søberg utviklet en mal:

For maks uttelling trenger du totalt elleve minutter i kaldt vann og 57 minutter i heten, fordelt på flere økter hver uke.

Mindre tidsbruk vil også ha effekt. Uansett bør du alltid avslutte med et kaldt bad, slik at kroppen står for den siste oppvarmingen selv, oppfordrer hun. Da aktiveres det brune fettet i kroppen best, som er Søbergs fremste forskerfunn knyttet til kontrastterapi. Forbrenningen vår (metabolismen) går slik raskere med bedre balanse av blodsukkeret (glykosebalanse og insulinproduksjon), som minker sjansene for å trigge betennelse i kroppen (inflammasjon), som igjen settes i sammenheng med risiko for angst og depresjon. Men tåleevnen vår må trenes opp. Forskeren anbefaler at vi starter forsiktig, både i vannet og i varmen og det kjenner Morten seg igjen i.

Han bruker pusten aktivt for å roe ned det akutte stresset i kroppen, og lærer villig bort til gjestene som spør. Og det er det mange som gjør. Tonen er lett, og praten hyppig inne i fellesbadstua, selv blant fremmede, noe mange trekker fram som en kvalitet ved den nye badstutrenden. Det blir til en ny felles­arena, et sted fremmede kan komme sammen, en uformell møteplass – og slik kan badstua være med på å motvirke ensomhet, spesielt om vinteren.

– Jeg så på isbading og badstue som et velvære, det var der lysten begynte, forteller Morten. – Jeg ante ikke hva fellesskapet ville gjøre med meg. Det viste seg at det var det jeg trengte aller mest.

Nye fellesskap

På Laugaren ble han møtt av en åpen frivillighetskultur som gjerne inkluderte flere i gjengen og i prosjektet. Siden han var arbeidsledig og de hadde manko på folk de første månedene, tok han på seg så mange vakter som mulig, han var i badstua fra morgen til kveld.

– Jeg fikk meg jobb, en jobb med mening, som fikk meg opp av senga, jeg skulle ned og fyre. Det ble en rutine og en måte å komme tilbake til hverdagen på. Og jeg møtte så mange fremmede, hvor jeg var tvunget til å stikke meg fram, ta plass, ha ansvar – snakke! Og kjenne at jeg ble respektert. Det var en veldig fin annerkjennelse jeg ikke hadde kjent på lenge.

Både han og mange av gjestene ble gjengangere, de kjente hverandre igjen, og etter hvert ble det et mønster, at en gruppe av de samme mannfolkene begynte å samles i de siste timene på kveldene.

– Nå møtes vi hver søndag og onsdag, den samme gjengen på seks-syv menn, et ordentlig kameratskap, et brorskap som har oppstått helt tilfeldig og det eneste vi har til felles er at vi møtes i saunaen, og så finner vi ut at vi har mye annet til felles også, sier Morten.

Menn trenger slike uformelle fellesskap, tror han. Han har trengt det selv.

– Det er så mange menn som går rundt og er utrygge på andre menn. Vi trenger å komme sammen, senke garden, tørre å åpne opp og være mer sårbare.

– Tror du alle de gode følelsene som badstua og badingen utløser, også er med på å lette det sosiale?

– Absolutt, svarer 33-åringen. – Jeg opplever det mye enklere å bare gå bort å snakke med folk når vi er badstua. •