– Alt blir tydeligere

– Når man ikke har noe å gjøre, har man ingenting å avlede psykisk smerte med. Mange gjør mye for å holde smerten på avstand, ved å jobbe, trene, se på tv og andre ting for å fylle opp tomrommet. Når man er hjemme hele dagen, blir det med en gang mye tyde­ligere hvis man ikke har det så bra, sier Terje Reed. Han leder «En som lytter – råd og veiledning», et lav­terskeltilbud som organisasjonen Mental Helse Ungdom (MHU) driver. Man kan fylle inn et skjema på nett og få samtaletime, normalt én til én i MHUs lokaler i Oslo. Under korona-krisen har tilbudet vært digitalt, det vil si samtaler over telefon eller videolink. 

Mindre pågang enn ventet

Reed hadde trodd de ville få en bølge av unge som ønsket hjelp, nå når det ikke var nødvendig å møte opp, men slik gikk det ikke. 

– Først trodde jeg det var jeg som hadde mistet grepet, sier Reed.

– Etter hvert kom det fram at mange ikke ville ha videosamtaler, fordi de var redde for at andre ville høre dem. Hvis man bor hjemme med familien sin, i
kollektiv eller med en partner og ikke har fortalt at man sliter og får hjelp, kommer man i en eksponert situasjon. Én av dem jeg snakker med holdt tilbake mye. Etter litt kom det fram at det var fordi lillebroren var i det andre rommet. 

Unge tar heller ikke lett opp telefonen og snakker om egne ting, forteller Reed. 

– Voksne og eldre snakker i telefonen. Unge har større behov for å chatte eller snapchatte. Videosamtaler hvor man ser seg selv hele tiden, er ikke så greit for alle. 

– Hvis man har sosial angst og vanskeligheter med å komme seg ut eller ta buss, kan det være en befrielse å være hjemme og få hjelp. Det er trygt. Helsevesenet må bli flinkere til å ta i bruk alle alternativer. Når man studerer i utlandet kan man for eksempel opprettholde samtalene over video. 

Reed er bekymret for at noe av grunnen til at få har tatt kontakt, er frykt for å belaste hjelpetjenester. 

– Mange har nok kjent en økt belastning ved å være inne alene. Noen føler seg klaustrofobisk i sin egen kropp. Det trenger man ikke ha psykisk ut­fordring for å kjenne på. Det er naturlig. 

Terje Reed har også kjent det selv, sier han. 

– Det er tøft ikke å møte andre på jobb hver dag, ikke snakke sammen på vanlig måte. Sam­taler eller møter på skype blir oppstyltet. Jeg tror alle har behov for den sosiale energi man får til vanlig. 

Har ikke valgt

–  Isolasjon brukes også som straff? 

– Det er fordi det er vondt. Uansett hvor det kommer fra er det vanskelig. Jeg har ingen forutsetninger for å si det, men jeg har tenkt at dette påbudet
om å isolere seg for å hjelpe andre er uheldig. Det er urettferdig at den enkelte må ta det ansvaret. Man har ikke valgt å være ensom, og så blir man presentert en historie om at dette må man gjøre. Det kan hende det hindrer mange i å søke hjelp for ensomhet, «alle må jo gjøre dette». 

Ansatte i Mental Helse Ungdom har hjemmekontor til august. Terje Reed er kritisk til begrepet dugnad om nedstengningen. 

– Dugnad er når man gjør noe gjensidig for at alle skal få det bedre. Her er det et påbud. Å holde oss hjemme og unngå andre er ikke noe vi gjør fordi vi vil. Noen skriver til oss og unnskylder at de ber om hjelp. Man skal ikke være til bry, som om man trenger å unnskylde seg for å ha det vondt. 

Flere som tar kontakt sier at de vet ikke helt hva de trenger hjelp med, forteller Reed. Man kjenner at noe er galt, men vet ikke helt hva. Det er likt nå som tidligere. Hensikten med samtalene er heller ikke å finne det ut, eller å bli frisk. 

– Målet er å reflektere over hvordan jeg kan ha det, se sammenhenger og hvor følelsene kommer fra. •