BOK
Ei ung jente tar på seg skylden for brorens død. Hun legges inn på en ungdomspsykiatrisk avdeling. Det er den hjerterå rammen om handlingen i ungdomsboka Mia har forlatt chatten, som nylig kom ut. Forfatter Sanne Mathiassen (41) har en klar hensikt med boka:
– Jeg ville vise at psykisk sykdom er veldig komplekst. Og hvis man klarer å prate om det, og er villig til å ta imot hjelp, er det en vei ut. Mia er redd for å miste kontrollen og redd for det ukjente. Det er vi egentlig alle hver dag vi står opp. Vi må stå opp og late som om vi vet hva vi holder på med, sier Mathiassen med et smil.
Forfatteren har blant annet gjort research på lukkede avdelinger mens hun skrev boka. Hun har familiemedlemmer som er psykisk syke, og har selv hatt psykisk helse-vansker.
-Tvangstanker er et viktig tema i boka?
– Nesten alle jeg snakker med forteller om tvangstanker de har hatt eller har. Ei venninne fortalte at hun måtte sjekke om døra var låst i flere timer hver kveld, og på morgenen. For noen blir tankene ganske inngripende. Men som voksne klarer vi ofte å luke ut hva som er ulogisk.
- Forfatter fra Finnsnes, bor i Lier
- Har gått på forfatterstudiet på Norsk barnebokinstitutt og har skrevet fem ungdomsromaner.
- Aktuell med Mia har forlatt chatten.
Alt som kan gå bra
For Sanne Mathiassen ble tvangstankene i barndommen knyttet til kristentroen i familien.
– Jeg var opplært til å be Fadervår. Jeg måtte si godnatt til en remse med navn. For eksempel måtte jeg nevne to som het Kristin. Jeg måtte ikke ta feil av det, for da kom den ene Kristin til å dø. Tvangstanker kan bli som ritualer.
– Jeg har gått mye til psykolog. Jeg har en tendens til å få krisetanker. Det er nok veldig vanlig. Ikke minst som kunstner. Når du utleverer deg, så setter du deg i en posisjon der du blir veldig sårbar.
– Synes du det hjelper å være åpen om tankene dine?
– Ja, og kognitiv terapi hjelper. Det er gull, noe alle bør vite om. Å skrive lister hjelper. Hvis jeg kjenner at det er mye negativt tankekjør, at det er tusen scenarioer på alt som kan gå galt, så må jeg skrive ned alt som kan gå bra. Lære hjernen til å legge om den løypa.
Tittelen på boka, Mia har forlatt chatten, er der fordi kapitlene blir avbrutt av en chat-dialog mellom Mias venninner.
– Jeg ville vise hvordan en vennegjeng kan finne ut hvordan de kan hjelpe. Først tenker de kanskje bare at det er «noe greier» med Mia. Kanskje er det sånn at man tuller og bagatelliserer det først.
Forfatteren forteller at hun liker å fabulere rundt hvor mennesker er villige til å gå når vi er i sorg og krise, i det mørkeste mørke.
– Menneskehjernen er superinteressant. Den kan være helt fantastisk, men den kan også bli din verste fiende. I litteratur kan du være inne i en person. Det er spennende hvor mørkt det kan bli. •
TVANG OG SKROLLING – Vi skroller så mye at vi lærer hjernen å tenke fort. Det er egentlig ikke plass til alt som skjer på en gang. Vi glemmer hvor enkelt livet egentlig er; spise og sove, sier forfatter Sanne Mathiassen.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse! Tusen takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
